Så var turen kommet til 2. løp i tyske Seriensport, som denne gang ble
avholdt på Oschersleben i det gamle Øst-Tyskland. I forbindelse med pinsen
var det mulighet for ekstra kjøretid, med trening fredag og Bördersprint
lørdag. Kvalifikasjon og race i Seriensport ble avholdt søndag.
Torsdag:
Claus og jeg kjørte ned om ettermiddagen, og ankom Oschersleben omkring
midnatt. Vi hadde aldri vært der tidligere, og vårt førsteintrykk var meget
positivt. Anlegget er av høyeste standard, alt er bare i orden. Vi gledet
oss som barn til neste morgen.
Fredag:
Fredag var det trening, og vi skulle kjøre 5 sesjoner a ca. 30 minutter.
Treningen startet kl. 9.30, og vi kjørte ut på våre første
rekognoseringsrunder. En heftig bane, med god variasjon av kurver. 270
graderen etter langsiden og den 3-dobbelte venstrekurven etterfulgt av en
200 graders høyre, var ikke enkel å få til å fungere. Etter som rundene gikk
fikk vi dog rimelig flyt, og vi var begge dypt begeistrede over banen.
På mitt 2. pass var tiden nede på 1.44. Jeg forsøkte senere å presse meg til
å kjøre hurtigere, hvilket som bekjent straffer seg. Tiden steg til 1.45 og
1.46. Dagen endte med en bestetid i overkant av 1.44, jeg var ikke istand
til å kjøre hurtigere.
Samenlignet med treningen i Frankrike i april, fikk vi mere kjøretid og
ordentlig frokostpause. Et par stykker stod av under treningen, men det
hadde ingen innvirkning på vår kjøretid. Alt gikk presis etter planen. Stor
ros til MSC Sauerland for et glimrende arrangement, til en pris av 85 Euro
fikk vi virkelig valuta for pengene. Om aftenen brukte jeg meget tid på å
tenke min kjørsel igjennom, og jeg la en plan for hvordan jeg ville angripe
de mest problematiske kurvene neste dag.
Lørdag:
Lørdag var det Bördersprint, et løp på 3*30 minutter hvor dog første sesjon
var trening og oppvarming. Gjennomsnittet av de 10 første rundene i sesjon 2
og 3 dannet grunnlaget for den endelige plassering. Idet løpet var åpent for
alle, hadde jeg ingen forhåpninger om plassering av betydning. Jeg ble
derfor overrasket over en 9. plass. Jeg hadde forbedret meg markant
sammenlignet med dagen før, og mine tider var nå nede på 1.41. På ingen måte
en fantastisk tid, men respektabelt for en førstegangsbesøkende. Om aftenen
brukte jeg igjen tid på å tenke min kjørsel igjennom, samt legge en plan for
løpet i Seriensport den neste dag.
Søndag:
Vi stod opp kl 6.30, og det regnet - temmelig meget. Dauerprüfung
(kvalifikasjonen) startet kl. 9.30, og jeg håpet i det lengste på sol. Jeg
hadde ikke fått skiftet fordekk, og mitt Metzeler Rennsport var temmelig
slitt langs kantene. Men solen uteble og regnet fortsatte. Nåja, det hadde
jo gått meget fint i regnet på Nürburgring for en uke siden, så det var bare
å kaste seg ut i det. Pga været var antall påkrevede runder redusert fra 44
til 33, og vi hadde godt 1½ time til rådighet - pitstop inklusive.
Vi kjørte ut på en drivende våt bane. De første rundene forløp en del
usikkert, inntil jeg fant ut av at det rent faktisk gikk å styre med det
slitte fordekket. Claus og jeg kjørte noen runder sammen, men etterhvert
havnet vi hver for seg. Det var dog tydelig at vi var blant banens hurtigste
i det glatte føret. Den ene etter den annen ble passert innenom, utenom,
over eller under. Fra å ha vært litt negativ over regnet, ble jeg mere og
mere tilfreds. Litt lengre frem spottet jeg vinneren av 1. løp på
Nürburgring, og langsomt reduserte jeg avstanden. Etter ytterligere noen
runder hadde jeg hentet ham inn, og forsøkte å passere. Det skulle jeg dog
ikke få lov til. I det samme han spottet meg ble det lagt kul på, og med
fettende dekk kjempet vi om posisjonen i hver eneste kurve. Det var med
særdeles stor tilfredshet jeg til sist klarte å snike meg innenom i en 180
graders kurve. Målet oppnådd
Etter ca. 2/3 av kvalifikasjonen kjørte jeg i pit. Både mann og maskine fikk
ny næring. I relativt rolig tempo kjørte jeg ut for å avslutte mine siste
runder, men presis som på Nürburgring kom plutselig Claus flyvende forbi.
Det kan man jo ikke tolerere. Tempoet steg markant, og atter en gang hadde
Claus og jeg en riktig fed fight. Etter et par runder med skiftende
plassering utbremset jeg Claus for enden av langisiden. I chikanen noen
kurver senere, satset jeg imidlertid for hardt. En mindre "botanisering" ble
resultatet. Jeg holdt meg dog på hjulene, med Claus passerte med synlig
tilfredshet. Med hånden løftet til hjelmen gjorde han honnør, og så fikk
Millen all den gas den kunne klare. Nå var all fornuft glemt for et
øyeblikk, og med udskridninger på begge hjul, gikk jakten igang. Det tok noe
tid innen jeg fikk hentet inn det tapte, men det lyktes da til sist. Sådan
fortsatte de siste kvalifikasjonsrundene. Claus og jeg skiftet posisjoner
konstant, og vi ble ikke passert av noen. Drivende våte avsluttet vi
kvalifiseringen, og kjørte i pit med verden største smil på leppen.
Racet i min klasse startet kl. 11.10, og jeg håpet inderlig på mere regn.
Det fikk jeg dog ikke, men banen var stadig reltivt våt da vi kjørte ut.
Starten gikk glimrende. Jeg stod i 4. startrekke i grid 13. Gixxeren er
kanon i starten. På tross av de mange krefter, er det relativt enkelt å
holde forhjulet nede - hvis man vil. I starten tok jeg samtlige førere på
startrekken foran meg, men farten var for høy til at jeg klarte å holde
sporet i neste kurve. Et par stykker fikk sneket seg innenom, men de ble
hurtig passert igjen. Det tok ikke lang tid før jeg lå på 5. plass, med
førererne i spissen i overkommelig avstand. En avstand som sakte men sikkert
ble redusert igjennom de følgende kurvene, men så var det en R1'er som fikk
sneket seg forbi meg på bakstykket. Det kom litt overraskende, og jeg mistet
litt av rytmen. Jeg hang dog fint på de neste rundene, mens jeg funderte
over hvor jeg skulle forsøke et mottrekk. Banen var dog iferd med å tørre
helt, og i forhold til teten tapte jeg en smule tid for hver enkelt runde.
Det holdt dog til en 6. plass blant de 30 som stillet til start. En
plassering som ble endret til en 5. plass etter at en fører ble
diskvalifisert. Et resultat som langt oversteg mine forventinger, og som jeg
jeg selvsagt var tilfreds med. Bak meg var erfarne førere, hvorav noen hadde
kjørt 24 timers samme sted tidligere. Men i regnet var jeg overraskende nok
hurtigere.
Claus kjørte sitt race en halv time etter meg, og også han forbedret seg
kraftig. Han tok poeng i meget tett kamp mot en Suzuki GSX-R 750 og en
Ducati 998. Dessverre for ham var banen for det meste tør. Hadde det regnet
som under kvalifikasjonen, er jeg sikker på at han hadde rangert markant
høyere opp på listen.
Innen vi kørte tilbake til Danmark, skulle premieutdelingen overværes. Det
ble gitt premiere til de 6 beste førerne, og det var tydelig populært at en
utlending hadde oppnådd et såpass bra plassering. Speakeren hadde litt
problemer med å fatte at jeg kom fra København, og måtte spørre to ganger
innen det helt gikk opp for ham at den var god nok. De øvrige førerne på
podiet kom med skulderklapp og lykkeønskninger, det var nesten ikke et øye
tørt
Det var så slutten på en fantastisk weekend. Nå er det et par ukers venting
til neste løp, som avholdes på Nürburgring den 8. juni. Hvis det finnes en
regngud, må han gjerne vise seg fra sin verste side...
JS