Jeg har vansker med å forstå undervisningsministeren som til Dagbladet 30.
April sier han vil nekte private kristne skoler å lære barn at: 'negere ble
kristnet takket være slavehandelen'. Det Trond Giske i så fall gjør, er å
hindre innblikk i den kristne kulturarv og vår egen historie. Alle har hørt
om Pontoppidans katekismeforklaringer, som i realiteten var den første
lærebok, og indirekte den første læreplan i norsk skole. Mindre kjent er at
som aksjonær i det Kompaniet som stod for slavehandel fra Afrika til de
dansk- norske øyer i Vest-India, hadde biskop Erich Pontoppidan interesse
for negrenes sjeler; såvel som for deres arbeidskraft; 'komme vel de fleste
af dem til bedre kundskab om Gud og hans Rige, følgeligen blev de Christi
Frigjorte, skjønte Menniskenes Tienere', som han omtalte 'handelsvaren'
som.
Hele virksomheten på disse øyene var basert på samarbeide mellom misjon og
plantasjedrift. Til Brødremenighetens ledelse i København, skriver
misjonæren Oldendorp at plantasjedrift med slavearbeidskraft slett ikke
hindrer misjonsarbeid. Da Danmark etter sterk motstand nettopp fra misjonen,
opphever slaveriet i 1848, levde det 21.000 slaver på de dansk-norske øyene.
I romanen Huckleberry Finn lar Mark Twain Huck Finn hjelpe en rømt slave,
men hans kristne samvittighet og oppdragelse forteller ham at dette er
syndig, ettersom slaveriet er innstiftet av Gud. I 1865 ble slaveriet
avskaffet i Amerika. Tre år senere vedtar det største av de norsk-
amerikanernes kirkesamfunnene, Den norske Synode, at det ikke var synd å
holde slaver. Dette som konklusjon på en årelang debatt med Paulus'
slave-'etikk' som sentralt tema. I debatten påpekte professorene ved
synodens presteskole i Decorah at slaveriet hadde vært et effektivt middel
til å kristne negrene. Synodens formann, H.A. Preus, satte saken inn i en
større sammenheng ved å påvise at: 'Paastanden om Slaveriets absolutte
Syndighed kun er en enkelt Paragraf af Tidsåndens antichristelige Program'.
Når det ellers legges vekt på at skolen skal lære barn om den kristne
kulturarven, burde ikke bare private kristne skoler, men også den offentlige
skolen gi innblikk i den noe uhellige alliansen som misjon og slavehandel
knyttet i en ikke alt for fjern fortid, før humanistiske begrep om
menneskeverd og likeverd også begynte å gjøre seg gjeldende innen
kristenheten, om enn ikke uten motstand.
Kjellemann
|