---

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=202780

Ble lovet rullestol i 1992
Anne Margrethe (89) har ventet i 11 år
Sist VG skrev om Anne Margrethe Andersen-Gott (89) hadde hun ventet i åtte
år på rullestol. Tre år senere venter hun fortsatt.

Anne Margrethe Andersen-Gott sitter sammen med VG i leiligheten på Ullevål i
Oslo og ser ut i hagen. Dit kommer hun seg ikke.

Andersen-Gott kommer seg heller ikke i butikken, til postkontoret eller på
besøk til bekjente. Hun er nesten helt isolert fordi hun bare får lov til å
ha en rullestol som kan brukes innendørs.

Isolert

I 1992 ble hun lovet en spesiell elektrisk rullestol, men fikk det aldri.
Derimot fikk hun en med tynne hjul, og som ifølge 89-åringen er totalt
ubrukelig til annet enn å komme seg rundt inne i leiligheten.

- Jeg har ikke så mange år igjen å leve, og det hadde vært fint å komme seg
ut litt de siste årene. Jeg har så lyst til å se meg omkring igjen. Bare det
å ta T-banen hadde vært fantastisk, sier Andersen Gott.

Det er Oslo Havebyselskap, borettslaget hvor Andersen-Gott bor, som
bestemmer om hun får den elektriske rullestolen eller ikke. Rullestolen må
parkeres ute, noe enkelte mener vil skape problemer for ferdselen i området.

- Styresak

Styreleder i Oslo Havebyselskap Erling Svela ønsker ikke å kommentere saken
overfor VG.

- Dette er en sak mellom beboeren og styret, sier han kort.

Andersen-Gott har prøvd å kjøre ute med rullestolen hun har nå, men har
flere ganger vært nær ved å kjøre seg i hjel.

- Det er livsfarlig å kjøre ute med den stolen jeg har nå, selv på tørt og
jevnt føre, sier Andersen-Gott hoderystende - vel vitende om at vinteren og
glatte veier er på vei.

89-åringen er sterkt plaget med det hun betegner som kolossal benskjørhet.
Da hun tidligere i år våget seg ut på krykker, ble hun påkjørt og brakk
benet.

Trafikkskadet

Hun føler seg fullstendig isolert fra resten av verden. Det har hun gjort
helt siden hun ble skadet i en påkjørsel i 1989. Det var den som til slutt
gjorde henne avhengig av rullestol.

- Før var jeg både høyt og lavt. Hadde jeg bare hatt den rullestolen jeg har
så lyst på, skulle jeg blitt aktiv igjen, drømmer hun.

Da VG besøkte henne i går, lurte hun på om hun kom til å få lese det vi
skrev om henne.

Hvordan tror dere jeg skal få kommet meg ut og kjøpt avisen? spurte
Andersen-Gott fortvilet.


Kan ikke skjønne hvordan det kan være en sak for borettslaget/styret om en
person får en elektrisk rullestol.
De mener den ville skape problemer for ferdselen i området. For noe forbanna
tull! En slik stol tar ikke noe plass.

Det er en ergoterapeut som søker på et hjelpemiddel. Deretter er det
rikstrygdeverket som avgjør om man får hjelpemidler eller ikke, avhengig av
hvor godt søknadet er skrevet.
Har man synet og huet i behold kan jeg ikke se at det er noen grunn til ikke
å få en elektrisk rullestol.

Jeg er selv rullestolbruker og blir veldig provosert av slik diskriminerende
og arrogant holdning!

--
Jan K. Hagen