"Ole Gyldenløve" <ole@*fjern*gyldenlove.dk> skrev i melding
news:3fa57d58$0$69983$edfadb0f@dread12.news.tele.dk...
> > Måske hvis du fortalte gruppen hvad han hedder?
> > Det kunne jo tænke sig, at der er nogen der ved noget om ham....
>
> Selvfølgelig - det tænkte jeg ikke lige på. Han hed Rasmus Thomsen og er
> født den 23. marts og døbt den 20. april 1829 i Daugaard sogn, Hatting
> herred, Vejle amt. Han er konfirmeret i 1843.
>
> Han var gift med Kierstine Frantssen født 2. maj 1832 i Jelling sogn,
> Tørrild herred, Vejle amt. Jeg kender endnu ikke deres vielsesdato.
>
> I 1859 er han ved sin søns dåb opført som skolelærer og organist. I FT
> 1860 for Vejle amt, Bjerre herred, Raarup sogn, Kleis skoledistrikter er
> han opført med samme stilling med bopæl på skolen.
>
> Håber på "bid".
>
Jeg vet nå ikke så meget om danske forhold, men som etterkommer av en rekke
'skoleholdere' i Norge gjennom ca 200 år, fant jeg et lite bidrag i en bok
som ble utgitt til 100-årsjubileet til den skolen der min farfar (1872-1951)
en gang var lærer. Nedenstående sitat gjelder imidlertid ikke ham, det var
blitt etablert en grundigere utdannelse i hans ungdom. Men altså, som en
kuriositet gjengir jeg her det som er skrevet i denne boken, og som skal ha
vært praksis mellom 1749 og 1866:
"Stort sett var det slik at presten plukket ut en eller flere av
konfirmantene sine, blant de mest oppvakte selvsagt, til såkalte
skoleholdere. Etter konfirmasjonen fikk disse guttene gjerne noen ukers
opplæring på prestekontoret, eller de leste 9-10 uker med klokkeren.
Deretter var det vanlig at de meldte seg for prosten som hadde til oppgave å
finne ut om kunnskapene satt som de skulle og burde.
En slik prøve hos prosten kunne se slik ut:
1. Lesning av ett eller to vers fra Bibelen.
2. Å besvare spørsmålet: "Hva vil der sige at Gud er en Ånd?"
3. Fortelle litt om døperen Johannes.
4. Et regnestykke i reguladetri.
Prøven ble så avsluttet med noen linjer diktat.
Besto kandidaten prøven, ble han omgående tilsatt som skoleholder i
omgangsskolen. Gikk han med på å binde seg i denne stillingen for 7 år,
ville han slippe militærtjenste, et poeng som utvilsomt må ha hatt sin
betydning også i de dager.
Om disse nyutklekkede skoleholderne heter det ellers at de ofte hadde en
eller annen legemlig skavank. Det var nemlig en fordel å få slike karer inn
i skoletjenesten. De militære sjefer fikk således ofte satt igjennom at "de
unge Mend. der ikke havde Eksteriør til Soldater", ble tilsatt i skolen.
Ellers kunne de bli en byrde for fattige bygdesamfunn i og med at de ikke
dugde til tungt kroppsarbeid".
Så langt sitatet. Bror av min oldefar må ha vært en av disse som ikke hadde
"Eksteriør" (eller om det var "interiøret"?) til soldat. Han levde fra 1840
til 1859, og han hadde da rukket å være skoleholder i tre år.
MVH
Inger Eik