En artikkel av C.S.Lewis:
RELIGION OG VITENSKAP
"Mirakler", sa min venn. "Kom igjen.Vitenskapen har fjernet
grunnen under dem. Idag vet vi at naturen er styrt av fastlagte
lover."
"Har ikke menneskene alltid visst det?" spurte jeg.
"Gode Gud, nei!" sa han. "Ta for eksempel historien om
jomfrufødselen. Vi vet nå at noe slikt ikke kunne ha skjedd.
Vi vet at det MÅ en mannlig sædcelle til."
"Men hør," sa jeg, "Josef...."
"Hvem er det?" spurte min venn.
"Han var jomfru Marias ektemann. Om du leser historien
i Bibelen, vil du se at han bestemte seg for å avlyse hele giftemålet
da han oppdaget at forloveden hans var gravid.
Hvorfor gjorde han det?"
"Ville ikke de fleste menn gjort det....?"
"Envher mann ville gjort det ," svarte jeg. "Forutsatt at han kjente
naturens lover, med andre ord; forutsatt at han visste at en pike
vanligvis ikke får barn uten først å ha ligget med en mann.
Men ifølge din teori visste ikke menneskene i gamle dager at
naturen ble styrt av fastlagte lover. Jeg påpeker at historien
bekrefter at Josef kjente den loven like godt som deg."
"Men det var først etterpå at han begynte å tro på jomfrufødselen,
var det ikke?"
"Riktig. Men det var ikke fordi han næret noen som helst illusjoner
om hvor barn normalt kommer fra i naturens løp. Han trodde på
jomfrufødselen som noe over-naturlig. Han visste at naturen følger
faste, regelmessige lover, men han trodde også at det fantes noe
utenfor naturen som kunne gripe inn i dens prosseser
- fra utsiden så og si."
"Men moderne vitenskap har vist at det ikke finnes noe slikt
utenfor naturen."
"Å...," sa jeg. "Hvilken vitenskap da?"
"Eh, vel. Det er en detalj," sa min venn. "Jeg kan ikke gi deg navn
og sidetall sånn rett fra hukommelsen."
"Men," sa jeg, "ser du ikke at vitenskapen aldri vil kunne påvise
noe slikt?"
"Hvorfor i all verden skulle den ikke kunne det?"
"Fordi vitenskapen studeren naturen. Og spørsmålet er hvorvidt
det eksisterer noe UTOVER og UTENFOR naturen.
Hvordan skulle du kunne finne det ut ved bare å studere naturen?"
"Men finner vi ikke ut at naturen MÅ fungere etter etter et absolutt
fastlagt mønster? Jeg mener, naturens lover forteller oss ikke bare
hvordan ting skjer, men hvordan de MÅ SKJE. Ingen kraft kan
noensinne endre dem."
"Hvordan da, mener du?" sa jeg.
"Se nå her," sa han. "Kunne denne 'noe utenfor' som du snakker om
få to pluss to bli fem?"
"Vel, nei," sa jeg.
"OK;" sa han. "Jeg tror naturloven i realiteten er som at to pluss to
blir fire. Den tanken at de kan endres er like absurd som tanken at
matematikkens lover kan endres."
"Stopp litt der," sa jeg. "Sett at du legger en seks-pence i skuffen i
dag, og en ny seks-pence i den samme skuffen i morgen. Garanterer
matematikkens lover at du vil finne til sammen én shilling der neste
dag?"
"Selvsagt," sa han. "Forutsatt at ingen har vært og rotet i skuffen din."
"Ah, men det er hele poenget," sa jeg. "Matematikkens lover kan
fortelle deg hva du vil finne, med absolutt sikkerhet, FORUTSATT
at det ikke har vært noen innblanding. Dersom en tyv har vært på
ferde i skuffen, vil selvsagt resultatet bli annerledes.
Tyven har likevel ikke brutt matematikkens lover, bare Englands lover.
Er det ikke på samme vis med naturens lover? Forteller ikke de også
hva som vil skje FORUTSATT at det ikke er noen innblanding?"
"Hvordan mener du?"
"Vel, naturlovene forteller deg hvordan en biljardkule vil flytte seg på
et slett underlag dersom du treffer den på en bestemt måte
-forutsatt at ingen blander seg inn. Dersom noen, etter at den er satt i
bevegelse, tar opp en kø og gir kula et støt til den ene siden; vel, da får
du ikke det resultatet vitenskapen forutså."
"Nei, selvfølgelig ikke. Han kan ikke ta slike apestreker med i
beregningen."
"Nettopp. Og tilsvarende er det dersom det var noe utenfor naturen,
og dette 'noe' blandet seg inn -da ville ikke de begivenheter inntreffe
som vitenskapsmannen forutså. Det ville være det vi k
|