---

PÃ¥:

<http://www.document.no/2009/09/dhimmi-konferanse_i_kobenhavn.html#more>

ser jeg bl.a. dette om en dhimmi-konference i København:

=

....

Patrick Sookhdeo: The Fate of Christians under Islam:

Nylig ble 60 Dinka drept i Sør-Sudan. En major i SPLA antydet at det
kunne være vold som var initiert av Khartoum: De bruker Noor-stammen for
å destabilisere regionen før folkeavstemningen om Sør-Sudan skal bli
selvstendig.

Drap på kristne i Egypt og Pakistan.

I Nigeria var jeg nylig på synoden i den anglikanske kirken i landet:
det er en intensitet i volden. Mange er blitt drept. I min egen hjemby
ble presten halshugget.

Ett gjennomgående trekk er et økende voldsnivå mot kristne.

Vi kan definere fem områder:

Samtidens islam har gjennomgått en massiv forandring siden 1979.
Klassisk islam trengte en fornyelse, og den fikk man ved å gå bakover i
tid. Den prosessen skjøt fart samtidig som den muslimske verden gikk inn
i sitt 15. århundre. Mange muslimer mener at det vil bli det siste: at
islam vil gå seierrik ut og det ligger eskatologiske forestillinger til
grunn: om mahdiens gjenkomst og de siste ting og tider.

Den islamske verden er delt mellom Iran og Saudi-Arabia Det er en indre
konkurranse/rivalisering. Men det forhindrer ikke at de deler
antiamerikanske og antiisraelisme. Disse anti-følelsene fungerer som
katalysatorer for deres egne motsetninger og fyller helt bestemte
funksjoner. Antipatiene går langt ut over konkrete ankepunkt eller
klagemål. USA og Israel inngår så og si i disse landenes verdensbilde,
de er tildelt en rolle, og hvordan den muslimske verden reagerer på en
konkret sak har like mye å gjøre med disse interne faktorene som selve
saken: man kan si de interne faktorene har større betydning. Det gjør
det vanskelig å drive politikk og diplomati. Vesten må regne med et
antall x-faktorer som er helt uforutsigelige.

Vesten er så og si utlevert til prosesser til det har liten innflytelse
på og forstår lite av.

Eksempelvis: Tidligere er kristne og jøder blitt klassifisert som Bokens
folk, men i økende grad blir de omtalt som vantro, og som sådan kan de
drepes.

Mens disse tektoniske forandringer mot økende religiøsitet har foregått
i den muslimske verden har Vesten hengitt seg til en materialisme uten
sidestykke. Vesten har vanskelig for å ta åndelige verdier og
utfordringer alvorlig. Det gjør Vesten ute av stand til i det hele tatt
å forstå en religion som er noe mer enn en religion i vanlig forstand,
som mer ligner et system, at altomfattende system i likhet med de
totalitære ideologiene i det 20. århundre.

En kompliserende faktor: USA og Vesten engasjerte seg i muslimske land
etter 9/11. Muslimene oppfatter og påberoper seg at de blir angrepet.
Vesten er vankelmodig, tafatt, og kan ikke bestemme seg og mister
momentumet.

Nasjonalisme

Det foregår nå en massiv reaksjon på globaliseringen. Det er en
tilbakeskuende reaksjon, man griper tilbake til fortiden.

De fleste kriger vil i fremtiden bli interne; kultur- og
religionskriger.

En kjent britisk politiker har spådd at Europa i 2030 vil være i
konflikt både internt og eksternt.

Muslimske land kvitter seg med vestlig påvirkning. Irak har vedtatt en
grunnlov som ikke tar utgangspunkt i borgerne og deres rettigheter, men
i gruppen. Ikke bare det – visse grupper er ikke med, som de kristne:
man definerer folk ut fra etnisitet – kurder, araber, og religion – shia
og sunni. Det skaper noen helt bestemte samfunn der minoritetene er
ubeskyttede, og de må flykte.

Nasjonalismen antar juridiske former: I fjor endret Indonesia grunnloven
og fjernet visse rettigheter. Samme prosess foregår i Malaysia. Flere og
flere land gjør det samme: hvis vi skal bevare våres egen identitet, må
vi foreta oss noe for å beskytte den.

Religiøst motivert vold. En advarsel jeg kom med i 1991 om fare for
islamsk terror ble avfeid: det var ikke noe som het islamsk terror.

Vesten er engasjert i kriger, men ikke opptatt av å beskyttee
minoritetene i disse landene. Amerikanerne har ikke foretatt seg noe for
Ã¥ beskytte de kristne i Irak mot angrep med katastrofale konsekvenser
for de kristne.

Det samme skjer i mange andre land: Pakistan, Malaysia, Nigeria – og
Vesten løfter ikke en finger, heller ikke kristenheten og kirken I Vest.

Vi ser dobbeltmoralen: vestlige misjonærer utstyres med
sikkerhetsopplegg, men det er ingen omsorg for de innfødte kristne.

Denne svikten vil få store konsekvenser.

Vi ser allerede tegn til at terroren mot de kristne blir støttet av
staten: våpen som er brukt har vært militære.

Samtidig vet vi at sharia er diskriminerende overfor ikke bare kristne
og annerledestroende, men også kvinner og barn.

Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg ble selv født muslim, og omvendte meg da
jeg studerte arkitektur.

I mitt hjemland Nigeria har 12 av 19 stater erklært sharia.

Diskriminering:

Vi lever i et rettssamfunn som beskytter alle. I muslimske land ser man
ikke noe behov for å ha lover som omfatter og beskytter kristne. I
Pakistan er vitnemålet til en kristen verdt halvparten av en muslimsk
manns.

Disse menneskene er under press og må spørre seg selv: kan vi overleve?

Det sekulære begrepet "borger" forsvinner, og menneskene defineres i
religiøse termer. Det blir svært vanskelig for de som ikke tilhører en
bestemt religion.

Dette er en forverring man kan konstatere I mange land og det er viktig
at vi tar den alvorlig. Det handler om langt mer enn økonomi.

....
=

Skal sådanne forhold også være fremtiden i Europa? Altså samfund hvor
Europas urbefolkninger forvandles fra borgere til 2. rangs undersåtter i
islamiske samfund?

FUT dk.politik.
--
Per Erik Rønne
http://www.RQNNE.dk
Errare humanum est, sed in errore perseverare turpe est