---

- så ville de have mediakontrol = åndskontrol (næsten) verden over.

Hvordan de laver det? Ved at købe 'usenet'-udbyderne. Indtil det er
lykkedes, prøver det at fjerne autorer fra nettet, de ikke kan lide, ved
retslig pres. Lykkes det ikke, diffameres der endeløst, se den notoriske
profi-jøde 'Ördög', skrækken for 'usenet'.

Den jødiske stat - et demokrati ?! Vel, snarere den orientalske opfattelse
af det...






--

Even if leftists and jews don't like to hear it: No third-world immigration
to the western world! Many danes think the same, see e g

http://www.dendanskeforening.dk/index.asp?id=27 .

Third-world immigration to the west was organised by the jewish orientals
(third-worlders themselves), in order to make them less visible in the
growing ethnic chaos. Proof: research done by prof Kevin B MacDonald, see

http://en.wikipedia.org/wiki/Kevin_B._MacDonald .

Don't surrender, keep on fighting !!!

---

"Michael Laudahn eOpposition" <ch8050zh@yahoo.com.mx> wrote in message
news:S_CdnfF4DLjCCaXbnZ2dnUVZ8sWhnZ2d@giganews.com...

> - så ville de have mediakontrol = åndskontrol (næsten) verden over.

Er det alle jøderne, der vil købe usenet? Var det ikke mere rimeligt at
kalde dem en lille elite af magtgale individer med jødisk baggrund, som for
øvrigt arbejder tæt sammen med andre lige så magtgale individer, der ikke er
jøder, i stedet for at dæmonisere alle jøder?

--
The right is wrong, the left is stupid

---

"BigBother" <uyuyffyg7yg@d8hf7e.com> schrieb im Newsbeitrag
news:46389a6c$0$90276$14726298@news.sunsite.dk...

>
> Er det alle jøderne, der vil købe usenet? Var det ikke mere rimeligt at
> kalde dem en lille elite af magtgale individer med jødisk baggrund, som
> for øvrigt arbejder tæt sammen med andre lige så magtgale individer, der
> ikke er jøder, i stedet for at dæmonisere alle jøder?
>



Når jeg siger 'jøder' i kritisk forbindelse, så er det altid underforstået
at jeg taler af dem, jeg kalder for 'professionele jøder' - altså dem der
nægter at integrere/assimilere, i stedet grundlægger 'zentralrat' og så
fører stenhård interessepolitik på bekostning af værtslandet, for deres egen
velfærd. Se Tyskland som det formodentlig mest fornemme eksempel.




--

Even if leftists and jews don't like to hear it: No third-world immigration
to the western world! Many danes think the same, see e g

http://www.dendanskeforening.dk/index.asp?id=27 .

Third-world immigration to the west was organised by the jewish orientals
(third-worlders themselves), in order to make them less visible in the
growing ethnic chaos. Proof: research done by prof Kevin B MacDonald, see

http://en.wikipedia.org/wiki/Kevin_B._MacDonald .

Don't surrender, keep on fighting !!!

---

On Wed, 2 May 2007 16:04:44 +0200, "BigBother"
<uyuyffyg7yg@d8hf7e.com> wrote:

>Er det alle jøderne, der vil købe usenet?

Eh... Jewsnet...?

--
Fredrik E. Nilsen

---

"Fredrik E. Nilsen" <fenilsen.nospam@chello.no> skrev i en meddelelse
news:l8ch33pc9569hvri72dv1gd5052h4eas0d@4ax.com...
> On Wed, 2 May 2007 16:04:44 +0200, "BigBother"
> <uyuyffyg7yg@d8hf7e.com> wrote:
>
>>Er det alle jøderne, der vil købe usenet?
>
> Eh... Jewsnet...?
>
Sponsoreret af Anastacia....._I've paid my jews_......

---

On Wed, 02 May 2007 17:42:00 +0200, Fredrik E. Nilsen
<fenilsen.nospam@chello.no> wrote:

>On Wed, 2 May 2007 16:04:44 +0200, "BigBother"
><uyuyffyg7yg@d8hf7e.com> wrote:
>
>>Er det alle jøderne, der vil købe usenet?
>
>Eh... Jewsnet...?

bliver vi nu overrent af NetJews?


--
Frihed er retten til at fortælle folk det,
som de ikke ønsker at høre
/George Orwell/

---

"Fredrik E. Nilsen" <fenilsen.nospam@chello.no> schrieb im Newsbeitrag
news:l8ch33pc9569hvri72dv1gd5052h4eas0d@4ax.com...


>
> Eh... Jewsnet...?
>



Ja - tanken for denne formulering kom jeg også på, desværre for sent...





--

Even if leftists and jews don't like to hear it: No third-world immigration
to the western world! Many danes think the same, see e g

http://www.dendanskeforening.dk/index.asp?id=27 .

Third-world immigration to the west was organised by the jewish orientals
(third-worlders themselves), in order to make them less visible in the
growing ethnic chaos. Proof: research done by prof Kevin B MacDonald, see

http://en.wikipedia.org/wiki/Kevin_B._MacDonald .

Don't surrender, keep on fighting !!!

---

On Wed, 2 May 2007 15:38:33 +0200, "Michael Laudahn eOpposition"
<ch8050zh@yahoo.com.mx> wrote:

>
>
>- så ville de have mediakontrol = åndskontrol (næsten) verden over.

Hvordan syntes du selv at det går?

---

Michael Laudahn eOpposition placerade detta på skärmen:
>
> - så ville de have mediakontrol = åndskontrol (næsten) verden over.
>
> Hvordan de laver det? Ved at købe 'usenet'-udbyderne. Indtil det er lykkedes, prøver det at fjerne autorer fra nettet, de ikke kan lide, ved retslig pres. Lykkes det ikke,
> diffameres der endeløst, se den notoriske profi-jøde 'Ördög', skrækken for 'usenet'.
>
> Den jødiske stat - et demokrati ?! Vel, snarere den orientalske opfattelse af det...

Ja, snart blir du bannad överallt på Usenet.

---

Benjamin Freedman snakker ut.

En jødisk utbryter advarer Amerika
av Benjamin H. Freedman

Innledende bemerkninger:
Benjamin H. Freedman var en av de mest interessante og forbløffende
personligheter i det 20. århundre. Freedman, som ble født i 1890, var
en vellykket, jødisk forretningsmann i New York City, og var i sin tid
eier av the Woodbury Soap Company.
Han brøt med den organiserte jødedom etter den judeokommunistiske seier
i 1945, og brukte resten av livet og størstepartene av sine ikke
ubetydelige formue, minst 2,5 millioner dollar, til å avsløre det
jødiske tyranni som har oppslukt De forente stater. Ben Freedman visste
hva han snakket om fordi han hadde vært en insider i de øverste sjiktene
i jødiske organisasjoner og -renkespill som tok sikte på å vinne
kontrollen over vårt land. Han var en personlig bekjent av Bernard
Baruch, Samuel Untermeyer, Woodrow Wilson, Franklin Roosevelt, Joseph
Kennedy, John F. Kennedy og flere andre av vår tids betydelige
personligheter. Benjamin Freedman holdt følgende tale foran en
patriotisk forsamling i 1961 i Willard Hotel i Washington, D.C. På vegne
av Conde McGinleys patriotiske avis på den tiden: Common Sense. Selv
om denne vidtspennende og improviserte talen i enkelte mindre henseender
er blitt noe foreldet, er Benjamin Freedmans hovedbudskap til oss:
Hans advarsel til Vesten, mer aktuelt enn noen gang.

K.A.S. For Free Speech

Her i De forente stater har sionistene og deres medbrødre fullstendig
kontroll over regjeringen. Av mange grunner, altfor mange og for
komplekse til å komme inn på nå, regjerer sionistene og deres medbrødre
De forente Stater som om de var de absolutte monarker i vårt land.
Kanskje du vil si at dette er en sterk uttalelse, men la meg fortelle
dere hva som har skjedd mens vi alle sov.
   Hva skjedde? I løpet av sommeren 1914 brøt første verdenskrig ut. Det
er få tilstede her på min alder som husker det. Denne krigen ble ført
på den ene siden av Storbritannia, Frankrike og Russland, og på den
andre siden av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia.
   I løpet av to år hadde Tyskland vunnet krigen , ikke bare nominelt, men
faktisk. De tyske U-båtene som overrasket verden, hadde feid vekk alle
konvoier fra Atlanterhavet. Storbritannia sto der uten ammunisjon til
soldatene, med bare én ukes matforsyninger, og etter det sult. På den
tiden hadde den franske hær gjort mytteri. De hadde mistet 600 000 av
den franske ungdom i slaget om Verdun. Den russiske hær trakk seg
tilbake. De plukket opp leketøyet sitt og marsjerte hjemover. De
ønsket ikke å leke krig lenger, og de likte ikke den russiske Tsar. Den
italienske hær hadde brutt sammen.
   Ikke et skudd var blitt avfyrt på tysk jord. Ikke en eneste soldat fra
fiendens rekker hadde krysset Tysklands grenser. Og likevel tilbød
Tyskerne England fred. De tilbød England en forhandlet fred på det
rettsvesenet kaller et status quo ante-grunnlag. Det betyr: «La oss
avbryte krigen og la alt være som det var før krigen brøt ut». I løpet
av sommeren 1916 vurderte England for alvor å gå med på dette. De hadde
ikke annet valg. Det var enten å gå med på en forhandlet fred Tyskerne
så storsinnet tilbød dem, eller å fortsette med krigen og bli totalt
beseiret.
   Mens dette pågikk, gikk sionister i Tyskland – de representerte
sionistene fra Østeuropa, til Det britiske kabinett og – jeg vil fatte
meg i korthet fordi det er en lang fortelling, men jeg har all
dokumentasjon som kan bevise alt jeg sier – de sa: «Se her, dere kan
vinne denne krigen. Dere trenger ikke å gi opp. Dere trenger ikke å gå
med på den forhandlede freden Tyskland nå tilbyr dere. Dere kan vinne
denne krigen hvis De forente stater går med i krigen som deres
allierte». De forente stater var ikke i krig på den tiden. Vi var nye,
vi var unge, vi var rike, vi var mektige. Sionistene fortalte England:
«Vi vil garantere å bringe De forente stater med i krigen som deres
allierte for å kjempe på deres side, hvis dere vil love å gi oss
Palestina etter å ha vunnet krigen». Med andre ord: De kom med
følgende tilbud: «Vi vil bringe De forente stater med i denne krigen
som deres allierte. Prisen dere må betale er Palestina etter at dere
har vunnet krigen og beseiret Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia».
Saken var også den at England hadde like stor rett til å gi Palestina
til hvem som helst, som De forente stater ville hatt til å gi Japan til
Irland av hvilken som helst grunn. Det er helt absurd at
England, som aldri hadde hatt noen tilknytning eller interesser i det
som kalles Palestina, skulle tilby det som en påskjønnelse til
sionistene for å bringe De forente stater med i krigen. Likevel ga de
det løftet i oktober 1916. Kort etter – og jeg vet ikke hvor mange her
som kan huske det – gikk De forente stater, som helt og fullt var på
Tysklands side med i krigen som Englands allierte.
   Jeg sier at De forente stater var så godt som helt og fullt på
Tysklands side fordi avisene her ble kontrollert av jødene, bankierene
var jøder, massemedia og massekommunikasjon i vårt land ble kontrollert
av jødene, og de – jødene – var for Tyskland. De var for Tyskland fordi
mange av dem var kommet fra Tyskland, og også de ønsket å se Tyskland
knekke Tsaren. Jødene likte ikke Tsaren, og de ønsket ikke at Russland
skulle vinne krigen. Disse tysk-jødiske bankierene, som f.eks.
Kuhn-Loeb og de andre store bankierselskapene i De forente stater nektet
å finansiere Frankrike eller England med så mye som en dollar. De sto
på sidelinjen og sa: «Så lenge Frankrike og England er alliert med
Russland – ikke et rødt øre!» Men de skuffet penger inn i Tyskland, de
kjempet med Tyskland mot Russland, i et forsøk på å styrte tsar-regimet.
   Da disse samme jødene øynet muligheten til å vinne Palestina, gikk de
til engelskmennene og framsatte dette tilbudet. På den tiden endret alt
seg, som når trafikklyset skifter fra rødt til grønt. Der avisene
tidligere hadde vært Tyskervennlige og fortalt folk om hvor vanskelig
det hadde vært for Tyskland å beseire England både handelsmessig og på
andre måter – plutselig var ikke Tyskland bra lenger. De var
kjeltringer. De var hunnere. De henrettet Røde kors-sykepleiersker. De
hogde hendene av spedbarn. De var rett og slett ikke gode. Kort etter
erklærte Woodrow Wilson krig mot Tyskland.
   Sionistene i London hadde sendt telegram til de forente stater, til
høyesterettsjustitiarius Brandeis, der de sa: «Begynn nå arbeidet med
president Wilson. Vi har fått fra England det vi ønsker. Begynn nå
arbeidet med president Wilson, og få De forente stater med i krigen.»
Slik kom De forente stater med i krigen. Vi hadde ingen interesser i
denne krigen; vi hadde ikke mer rett til å være med i denne krigen enn
vi har til å være på månen i kveld i stedet for i denne salen. Det var
overhodet ingen grunner til at første verdenskrig også skulle være vår
krig. Vi ble styrt inn i den – hvis jeg vil være vulgær: Vi ble sugd
inn i den krigen bare for at verdens sionister kunne få Palestina.
Dette er noe amerikanerne aldri er blitt fortalt. De har aldri vært
klar over hvorfor vi gikk med i første verdenskrig.
   Etter at vi kom med i krigen, gikk sionistene til England og sa: «Vel,
vi har utført vår del av avtalen. La oss nå få en skriftlig erklæring
som viser at dere vil holde deres del av avtalen og gi oss Palestina
etter at dere har vunnet krigen.» De visste ikke om krigen ville vare
et år til eller i ti år. Derfor begynte de å lage en oppskrift.
Oppskriften fikk form av et brev som var formulert i et svært kryptisk
språk for at ikke verden i sin alminnelighet skulle vite hva det dreide
seg om. Dette brevet ble kalt Balfour-erklæringen.
   Balfour-erklæringen var kort og godt Englands løfte om å betale
sionistene det de var blitt enige om som motytelse for å bringe De
forente stater med i krigen. Denne store Balfour-erklæringen som dere
hører så mye om, er like stor svindel som en tredollar-seddel. Jeg tror
jeg kunne uttale meg enda kraftigere.
   Det var her problemene begynte. De forente stater kom med i krigen.
De forente stater knuste Tyskland. Dere kjenner til hva som skjedde.
Da krigen sluttet, og tyskerne kom til Paris for å være med på
fredskonferansen i Paris i 1919, var det 117 jøder til stede der, som en
delegasjon som representerte jødene, ledet av Bernard Baruch. Jeg var
også der, så jeg burde vite. Hva skjedde så? Ved denne
fredskonferansen, der de stykket opp Tyskland og delte ut Europa til
alle som mente de hadde krav på visse deler av Europeisk territorium, sa
jødene: «Hva med Palestina til oss?» Og der kom de med denne
Balfour-erklæringen. Dette var første gang tyskerne fikk høre om denne.
Derfor sa tyskerne: «Så, det var altså dette som var spillet! Det
var altså det som var grunnen til at De forente stater gikk med i
krigen». For første gang forstod tyskerne at de virkelig var slått og
måtte betale store krigserstatninger fordi sionistene ønsket Palestina,
og var oppsatt på å få det for enhver pris.
   Dette bringer oss til et annet interessant punkt. Da tyskerne forstod
dette, protesterte de selvfølgelig. Fram til den tid hadde jødene aldri
hatt det bedre i noe land enn nettopp Tyskland. De hadde Rathenau der.
Som kanskje var hundre ganger viktigere innenfor finans og industri enn
Bernard Baruch var i vårt land. De hadde Balin, som eide de to store
dampskipsselskapene Nordtyske Lloyds og Hamburg-Amerika-linjen. De
hadde Bleichroder, som var bankieren for Hohenzollern-familien. De
hadde Wartburgene i Hamburg, som var de store forretningsbankene – de
største i verden. Jødene gjorde det virkelig bra i Tyskland. Ingen
tvil om det. Og tyskerne følte at de var blitt solgt med hud og hår.
   Det var en handel som kan sammenlignes med følgende hypotetiske
situasjon: La oss anta at De forente stater lå i krig med Sovjet. Og
vi var i ferd med å vinne og sa til russerne: «Vel, la oss slutte nå.
Vi tilbyr dere fredsbetingelser. La oss glemme alt». Men plutselig kom
røde Kina med i krigen som Sovjets allierte. Og fordi de kom med i
krigen, ble vi slått. Et knusende nederlag, med krigserstatninger som
var helt ufattelige. La oss deretter anta at vi etter at krigen var
slutt, oppdaget at det var kinesere i vårt eget land, våre kinesiske
borgere, som vi hele tiden hadde trodd var våre lojale borgere som sto
på vår side, som hadde solgt oss til Sovjetunionen, og at det var
gjennom dem at Kina kom med i krigen mot oss. Hvordan ville vi da føle
det i De forente stater, Amerika mot kinesere? Jeg tror ikke noen av
dem ville våget seg ut på gatene. Det ville ikke være tilstrekkelig med
lyktestolper til å beskytte dem. Tenk deg hvordan vi ville følt det.
   Vel det er slik tyskerne følte det mot disse jødene. De hadde vært
hyggelige mot dem helt fra 1905, da den første kommunistrevolusjon i
Russland slo feil, og jødene måtte komme seg ut av Russland. De dro
alle til Tyskland, og Tyskland ga dem et tilfluktssted. Og de ble
behandlet på en pen måte. Og nå hadde de solgt Tyskland nedover
strømmen for ingen annen grunn enn at de ønsket Palestina og en såkalt
«jødisk stat».
   Både Nahum Sokolow og de andre store lederne og de store navn du leser
om i forbindelse med dagens sionisme, skrev i 1919, 1920, 1921, 1922 og
1923 i alle sine skrifter – og pressen var full av uttalelsene deres –
at Tysklands følelser mot jødene skyldtes det faktum at de forsto at det
store nederlaget de hadde lidd kom av jødenes manipulasjoner med å
bringe De forente stater med i krigen. Jødene selv innrømmet dette.
Det var ikke det at tyskerne i 1919 oppdaget at et glass jødisk blod
smakte bedre enn Coca Cola eller Münchner-øl. Det var ingen religiøse
følelser med i spillet. Det var ingen følelser med i spillet mot disse
menneskene bare på grunn av religiøs overbevisning. Det hele var av
politisk natur. Det hele var av økonomisk natur. Det var alt annet enn
religiøst. Ingen i Tyskland brydde seg om en jøde gikk hjem og trakk
for gardinene og sa «Shema Yisrael» eller «Vår Far». Ingen i Tyskland
brydde seg om det mer enn de gjorde i De forente stater. Disse
følelsene som utviklet seg senere i Tyskland, skyldtes én bestemt ting:
Tyskerne holdt jødene ansvarlig for det sviende nederlaget.
   Og første verdenskrig hadde begynt mot Tyskland av årsaker som Tyskland
ikke var ansvarlig for. De var ikke skyld i noe som helst. Bare i det
å lykkes. De bygde opp en stor flåte. De bygde opp verdenshandelen.
Du må ikke glemme at Tyskland under Den franske revolusjon besto av 300
mindre by-stater, fyrstedømmer, hertugdømmer etc. Tre hundre mindre,
politiske enheter. Og i løpet av tiden som gikk mellom Napoleon og
Bismarck, ble de konsolidert til én stat. I løpet av femti år utviklet
de seg til en verdensmakt. Flåten deres kunne konkurrere med Den
engelske flåte, de drev handel over hele verden, de kunne overby hvem
som helst og tilby bedre produkter. Hva skjedde som følge av dette?
   Det var en sammensvergelse mellom England, Frankrike og Russland for å
knekke Tyskland. Det er ikke en eneste oppegående historiker i hele
verden som kan finne én grunn til at disse tre landene bestemte seg til
å utslette Tyskland politisk fra kartet.
   Da Tyskland innså at jødene var ansvarlig for nederlaget, var det
naturlig at følelsene ble tent. Likevel ble det ikke krummet et hår på
jødenes hode. Ikke et eneste hår. Professor Tansill ved
Georgetown-universitetet hadde tilgang til alle hemmeligstemplede
dokumenter i statsdepartementet, og han skrev i sin bok, der han siterte
fra et slikt dokument skrevet av Hugo Schoenfelt, en jøde som Hugo
Cordell sendte til Europa i 1933 for å granske de såkalte politiske
fangeleire. Han skrev tilbake at han fant dem i svært bra forfatning.
De var i utmerket stand, og alle ble behandlet bra. Og de var fulle av
kommunister. En god del av dem var jøder, fordi på den tiden utgjorde
jødene ca. 98% av europas kommunister. Det var også en del prester og
forkynnere der, sammen med ledere i arbeiderbevegelsen og frimurere,
samt andre som hadde internasjonale tilknytninger.
   Det er på plass med litt bakgrunnskunnskap. I 1918-1919 tok
kommunistene over Bayern noen få dager. Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht
og en gruppe med andre jøder tok over regjeringen i tre dager. Faktum
var at da krigen sluttet, flyktet keiseren til Holland fordi han trodde
at kommunistene var i ferd med å overta Tyskland på sammen måten de
hadde gjort i Russland, og han fryktet samme skjebne som den russiske
Tsar. Derfor dro han til Holland for sin egen sikkerhet. Etter at
kommunist-trusselen i Tyskland var slått ned, arbeidet fremdeles jødene
for å få tilbake sin tidligere status, og tyskerne bekjempet dem på
samme måten som avholdsfolket bekjempet alle som var interessert i
brennevin. De kjempet ikke mot noen med pistoler. Det var slik
tyskerne kjempet mot jødene i Tyskland. Og på samme tid var det mellom
80 – 90 millioner tyskere og bare 460 000 jøder. Bare en halv prosent
av Tysklands befolkning var jøder. Og de kontrollerte likevel hele
pressen og det meste av økonomien fordi de hadde kommet inn med billige
penger da Marken ble devaluert, og de kjøpte opp rubb og rake.
   Jødene prøvde å skjule dette. De ønsket ikke at verden skulle forstå
at de hadde solgt Tyskland, og at tyskernes følelser var blitt vakt på
grunn av det.
   Tyskerne gikk til visse skritt mot jødene. De gikk inn for å
diskriminere dem over alt. De skydde dem på samme måte som vi ville sky
kineseren, negeren, katolikken eller hvem som helst i vårt land som
hadde solgt oss til fienden og brakt nederlag over oss.
   Etter en tid kalte verdens jøder sammen til et møte i Amsterdam. Jøder
fra alle land i verden kom til dette møtet i juli 1933. Og de sa til
Tyskland: «Dere skal kvitte dere med Hitler og sette alle jøder tilbake
i deres tidligere stillinger, enten de var kommunister eller hva de nå
måtte ha vært. Dere kan ikke behandle oss på den måten. Og vi, verdens
jøder, stiller dere et ultimatum». Dere kan tenke dere hva tyskerne
svarte dem. Så hva gjorde jødene?
   I 1933, da Tyskland nektet å gi etter for verdens jødekongress i
Amsterdam, brøt kongressen opp, og Samuel Untermeyer, som ledet den
amerikanske delegasjonen og var formann for hele kongressen, kom tilbake
til De forente stater. Han dro rett fra damperen og opp til studioene
til Columbia Broadcasting System, der han holdt en radiotale til hele
Amerika. I denne talen sa han i prinsippet: «Jødene over hele verden
erklærer nå en hellig krig mot Tyskland. Vi er nå engasjert i en hellig
konflikt mot tyskerne. Og vi vil sulte dem til overgivelse. Vi vil
sette i gang en verdensomspennende boykott mot dem. Dette vil knekke
dem, fordi de er avhengige av sin eksport». Og det er et faktum at to
tredjedeler av Tysklands matforsyning ble importert, og den kunne bare
importeres på grunnlag av hva de eksporterte. Hvis Tyskland ikke kunne
drive eksport, ville to tredjedeler av tyskerne sulte. Det var ganske
enkelt ikke mat nok til mer enn en tredjedel av befolkningen. I denne
erklæringen som jeg har her, og som sto på trykk i The New York Times,
7. august 1933, uttalte Samuel Untermeyer rett ut at «denne økonomiske
boykotten er vårt selvforsvar». President Roosevelt har tatt til orde
for å bruke den i sin administrasjon. Enkelte av dere vil huske at alle
ble boykottet hvis de ikke ville følge reglene i the New Deal, og som av
Høyesterett ble erklært for grunnlovsstridig. Likevel erklærte verdens
jøder boykott mot Tyskland, og den var så effektiv at man ikke kunne
finne noe som helst i varehyllene rundt om i verden med etiketten «Made
in Germany». En av direktørene i Woolworth-konsernet fortalte meg at de
faktisk ble nødt til å dumpe for flere millioner dollar med steintøy og
servise i elven. Forretningene deres ble boykottet hvis noen kom inn og
fant en tallerken med påskriften «Made in Germany». Det ble plassert
vakter utenfor forretningene med plakater med påskriften «Hitler»,
«morder» etc., i likhet med noe av det som nå foregår i Sydstatene. I
en forretning i varekjeden R.H. Macy, som ble kontrollert av den jødiske
Strauss-familien, fant en kvinne et par strømper fra Chemnitz, med
etiketten «Made in Germany». Det dreide seg om bomullsstrømper, og de
må ha vært i omsetning i forretningen i mer enn tyve år, og det er nå
lenge siden jeg har sett dem på noen dameben. Jeg var vitne til at
Macy's ble boykottet, med hundrevis av mennesker marsjerende rundt der
med plakater der det sto «mordere», «Hitler» etc. Men hittil var ikke
et hår blitt krummet på noen jøde i Tyskland. Det var ingen lidelser,
ingen mangel på mat, ingen mord – ingen ting.
   Selvfølgelig sa Tyskerne: «Hvem er egentlig disse menneskene som
erklærer en boykott mot oss og som driver vårt folk ut av arbeid og
lammer vår industri? Hvem er de som gjør dette mot oss?» Og de ble
naturligvis harme. De begynte å male hakekors på vinduene på butikker
som var eid av jøder. Hvorfor skulle en tysker gå inn i en slik butikk
og gi pengene sine til en butikkeier som var del av den boykott som tok
sikte på å sulte Tyskland til overgivelse til verdens jøder, som ville
diktere hvem som skulle bli statsminister eller kansler? Det hele var
rett og slett latterlig.
   Boykotten fortsatte en tid, men det var ikke før i 1938, da en ung jøde
fra Polen gikk inn i den tyske ambassade i Paris og skjøt ned en tysk
embedsmann, at tyskerne virkelig begynte å ta igjen med jødene i
Tyskland. De knuste vinduer, deltok i gatekamper osv.
   Jeg liker ikke å bruke uttrykket «antisemittisme» fordi det er helt
meningsløst, men det betyr noe for dere fremdeles, derfor må jeg bruke
det. Den eneste årsaken til at det oppsto anti-jødiske følelser i
Tyskland, var at de var ansvarlige for første verdenskrig, og for denne
verdensomspennende boykotten av Tyskland. I siste instans var de også
ansvarlig for annen verdenskrig, fordi da alt kom ut av kontroll, ble
det absolutt nødvendig for jødene og Tyskland å sloss i en krig for å se
hvem som skulle overleve. I mellomtiden hadde jeg bodd i Tyskland, og
jeg visste at tyskerne hadde bestemt at Europa måtte være enten kristent
eller kommunistisk. Det var ingen mellomting. Og tyskerne bestemte at
de så langt det var mulig ville prøve å holde det kristent. Og de
begynte en opprustning. I 1933 anerkjente De forente stater
Sovjetunionen. Sovjetunionen var blitt svært mektig, og Tyskland
forstod at det «snart blir vår tur, hvis vi ikke er sterke». Det er det
samme vi sier i vårt land i dag: «det blir snart vår tur, hvis vi ikke
er sterke». Vår regjering bruker 83 eller 84 milliarder dollar til
forsvaret. Forsvar mot hvem? Forsvar mot 40 000 små jøder i Moskva som
overtok Russland, og deretter på snedig vis tok kontrollen over mange
andre land i verden.
   At vårt land nå skal stå på randen av en tredje verdenskrig, en krig vi
ikke kan komme seirende ut av, får det til å svimle for meg. Jeg vet at
kjernefysiske våpen måles i Megatonn. En Megatonn er et uttrykk som
brukes om en million tonn TNT. Våre Kjernefysiske våpen har en
kapasitet på ti Megatonn, eller ti millioner tonn med TNT da de først
ble utviklet. Nå lages det kjernefysiske våpen med en sprengkraft på
200 Megatonn, og vi vet ikke hvor mange Megatonn russernes kjernefysiske
våpen er på.
   Hva er det vi står overfor? Hvis vi setter i gang en krig som vil
utvikle seg til en kjernefysisk krig, vil menneskeheten bli utslettet.
Hvorfor skal en slik krig skje? Den vil skje når teppet går opp for
tredje akt. Første akt var første verdenskrig, annen akt var annen
verdenskrig, og tredje akt vil bli tredje verdenskrig. Verdens jøder,
sionistene og deres medbrødre har bestemt at de igjen vil bruke De
forente stater for å hjelpe dem til å beholde Palestina permanent som
fotfestet for deres verdensregjering. Det er like sikkert som at jeg
står her. Ikke bare har jeg lest det, men det er mange andre her som
har lest det, og det er kjent over hele verden.
   Hva skal vi gjøre? Det liv du redder, kan være din sønns liv. Sønnene
deres kan være på vei til krig i kveld, og dere vet like lite om det som
dere gjorde i 1916 da sionistene i London gjorde en byttehandel med Det
britiske krigskabinett, som førte til at sønnene våre ble sendt til
Europa for å føre krig. Visste vi om det på den tid? Ikke et menneske
i De forente stater visste om det. Dere fikk ikke lov til å vite om
det. Hvem visste om det? President Wilson kjente til det. Oberst
House kjente til det. Andre insidere kjente til det.
   Visste jeg om det? Jeg hadde ganske god greie på hva som foregikk.
Under kampanjen i 1912 da Wilson ble valgt til president, var jeg
kontaktperson for Henry Morgenthau Sr., og det var en del snakk i
kontorene der. Jeg var en såkalt «konfidensiell person» for Henry
Morgenthau Sr., som var formann for finanskomiteen, og jeg var
kontaktperson mellom ham og Rollo Wells, finansministeren. Derfor var
jeg til stede under disse møtene der president Wilson satt øverst ved
bordet, og alle de andre, og jeg hørte dem innprente i Wilson hode den
såkalte progressive skatt og det som nå er blitt the Federal Reserve, og
jeg hørte dem indoktrinere ham med sionistbevegelsen.
Høyesterettsjustitiarius Brandeis og president Wilson sto like tett
sammen som to fingre på hånden. Når det gjaldt hva som egentlig
foregikk, var president Woodrow Wilson like inkompetent som et nyfødt
barn. Det var slik de fikk oss med i første verdenskrig, mens vi alle
sov. De sendte våre sønner over Atlanteren for å bli drept. For hva?
For at jødene kunne få Palestina som sitt «samvelde». De har narret deg
til de grader at du ikke riktig er klar om du kommer eller går.
   Når en dommer rettsbelærer en jury, sier han: «Mine herrer, hvis et
vitne dere kommer med forteller en eneste løgn, kan dere se bort fra
hele hans vitnesbyrd». Jeg vet ikke hvilken stat dere kommer fra, men i
New York er det slik en dommer henvender seg til juryen. Hvis vitnet
forteller en løgn, skal hele hans vitnesbyrd bortfalle.
   Hva er fakta om jødene? (Jeg kaller dem jøder for deg, fordi de er
kjent som jøder. Personlig kaller jeg dem ikke jøder. Jeg kaller dem
såkalte jøder fordi jeg er klar over hva de egentlig er). De
østeuropeiske jøder, som utgjør 92% på verdensbasis av det folk som
kaller seg selv jøder, var opprinnelig Khazarer. De var et krigersk
folk som levde dypt i Asias hjerte. De var så krigerske at endog
asiatene drev dem ut av Asia og inn i Østeuropa. Der opprettet de sitt
store Khazarrike med en utstrekning på to millioner kvadratkilometer.
På den tiden eksisterte ikke Russland, heller ikke mange andre euopeiske
land. Khazarriket var det største landet i hele Europa – så stort og
mektig at når andre konger ønsket å føre krig, lånte Khazarene dem 40
000 soldater. De var svært mektige.
   De var fallosdyrkere, en motbydelig skikk, og jeg vil ikke gå nærmere
inn på det nå. Men det var deres religion, som det også var religionen
til mange andre hedninger og barbarer i verden. Khazarkongen fikk slik
avsky for den degenerasjon som skjedde i riket hans at han bestemte seg
for å adoptere en monoetisk religion – enten kristendommen, Islam eller
det som i dag er kjent som jødedom, men som egentlig er Talmudisme. Han
valgte den såkalte jødedom, og det ble statsreligionen. Han sendte bud
til Talmudskolene i Pumbedita og Sura og fikk hentet opp tusener av
rabbier. Han åpnet synagoger og skoler, og folket hans ble til det vi i
dag kaller jøder. Det var ikke én av dem som hadde forfedre som noen
gang hadde satt sin fot i Det hellige land. Ikke bare i
gammeltestamentlig tid, men før det. Ikke én av dem! Og likevel kommer
de til de kristne og ber oss om å støtte deres væpnede opprør i
Palestina med ordene: «Dere vil vel hjelpe med å repatriere Guds
utvalgte folk til Løftets land, deres opprinnelige hjem, ikke sant? Det
er deres kristne plikt. Vi ga en av våre sønner som Herre og Frelser
for dere. Dere går nå i kirken på søndag, og dere bøyer kne og tilber
en jøde, og vi er jøder». Men de er hedenske Khazarer som ble omvendt
på samme måte irlenderne ble. Det er like absurd å kalle dem for «Det
hellige lands folk» som å kalle de 54 millioner kinesiske muslimer for
arabere. Muhammed døde i 620 e.Kr., og siden den gang har 54 millioner
kinesere konvertert til Islam som sin religiøse tro. Og det er i Kina,
tre tusen kilometer fra Arabia, Mekka og Muhammeds fødested. Tenk deg
nå at disse 54 millioner kinesere kalte seg arabere. Da ville du si at
de var litt på kanten. Alle som tror at disse 54 millioner mennesker er
arabere, må være litt sprø. Alt de gjorde var å ta imot en religiøs tro
som hadde sitt opphav i Mekka, i Arabia. Det samme gjelder irlenderne.
Da de første irlendere ble kristnet, var det ingen som dumpet dem i
havet og importerte til Det hellige land en ny gruppe innbyggere. De
var ikke blitt andre mennesketyper. De var de samme menneskene, men de
hadde tatt imot kristendommen som sin religiøse tro.
   Disse Khazarene, disse hedningene, disse asiatene, disse tyrk-finner,
var en mongolsk rase som ble tvunget ut av Asia og inn i Østeuropa.
Fordi kongen deres antok den talmudiske tro, hadde de ikke noe valg.
Det var det samme i Spania: Hvis kongen var katolikk, måtte alle være
katolikker. Hvis ikke, måtte du komme deg ut av Spania. Khazarene ble
til de vi i dag kaller jøder. Tenk deg hvor absurd det var for de
store, kristne landene i verden å si: «Vi vil bruke vår makt og
prestisje til å repatriere Guds utvalgte folk til deres gamle hjemland,
Løftets land». Kan en løgn være større enn det? Fordi jødene
kontrollerer avisene, magasinene, radio, TV, forlagshusene, og fordi de
har forkynnere på talerstolene og politikere på improviserte
talerstoler, og de taler alle samme språk, er det derfor ikke
overraskende at du tror på denne løgnen. Du vil tro at svart er hvitt
hvis du hører det ofte nok. Du vil da ikke lenger kalle svart for svart
– du vil begynne å kalle svart for hvitt. Og ingen vil laste deg for det.
   Dette er en av historiens største løgner. Den danner grunnvollen for
all elendighet som er kommet over verden.
   Er du klar over hva jødene gjør på Forsoningsdagen, som du tror er så
hellig for dem? Og det jeg sier nå, er ikke rykter. Jeg står ikke her
for å være en rabulist eller oppvigler. Jeg står her for å presentere
fakta. Når du går inn i en synagoge på Forsoningsdagen, reiser du deg
for den aller første bønnen du framsier. Det er den eneste bønnen du
reiser deg for. Du gjentar tre ganger en kort bønn som kalles Kol
Nidre. I den bønnen gjør du en overenskommelse med den Allmektige Gud
om at enhver ed og ethvert løfte du gjør i løpet av de neste tolv
månedene skal erklæres ugyldige. Eden skal ikke være en ed, og løftet
skal ikke være et løfte. De skal ikke ha noen virkning. Videre lærer
Talmud at når som helst du avlegger en ed eller et løfte, så skal du
huske på Kol Nidre-bønnen du framsa på Forsoningsdagen, og du er da
løst fra forpliktelsene til å holde dem. Hvor mye kan du da stole på
deres lojalitet? Du kan stole på deres lojalitet like mye som tyskerne
stolte på den i 1916. Vi kommer til å lide den samme skjebne som
Tyskland, og av samme årsak.

---

On Wed, 02 May 2007 22:51:08 +0200, Eljon <skaubo@broadpark.no> wrote:


> judeokommunistiske

<klip>

lav dig hurtigst muligt en solid sølvpapirshat

du har taget rigeligt skade af mind control-strålerne


--
Frihed er retten til at fortælle folk det,
som de ikke ønsker at høre
/George Orwell/

---

@ wrote:
> On Wed, 02 May 2007 22:51:08 +0200, Eljon <skaubo@broadpark.no> wrote:
>
>


--
Frihed er retten til at fortælle folk det,
som de ikke ønsker at høre
George Orwell

Og - sett fra motsatt side: Retten til å kunne avvise fakta som ikke passer.

Isachsen

---

On Thu, 3 May 2007 17:38:19 +0200, "Isachsen"
<tavekkorigi@c2i.netinvalid> wrote:

>@ wrote:
>> On Wed, 02 May 2007 22:51:08 +0200, Eljon <skaubo@broadpark.no> wrote:

--
>Frihed er retten til at fortælle folk det,
>som de ikke ønsker at høre
>George Orwell

>Og - sett fra motsatt side: Retten til å kunne avvise fakta som ikke passer.

>Isachsen

Bra sagt og så forbannet korrekt!

G. Lavik.

---

On Fri, 04 May 2007 17:11:53 +0200, G. Lavik <hamreren@yahoo.no>
wrote:

>>Frihed er retten til at fortælle folk det,
>>som de ikke ønsker at høre
>>George Orwell
>
>>Og - sett fra motsatt side: Retten til å kunne avvise fakta som ikke passer.
>
>>Isachsen
>
>Bra sagt og så forbannet korrekt!
>
En dansk (jysk) politiker sagde engang de i politikerkredse bevingede
ord: Hvis det er fakta, så benægter a fakta.

Mvh
Martin

---

G. Lavik <hamreren@yahoo.no> skrev följande dynga,
news:p7jm33phbs9gam225cvvpnu5mpojbgbuva@4ax.com:, i swnet.politik, den
fr 04 maj 2007 05:11:53p :

> On Thu, 3 May 2007 17:38:19 +0200, "Isachsen"
> <tavekkorigi@c2i.netinvalid> wrote:
>
>>@ wrote:
>>> On Wed, 02 May 2007 22:51:08 +0200, Eljon <skaubo@broadpark.no>
>>> wrote:
>
> --
>>Frihed er retten til at fortælle folk det,
>>som de ikke ønsker at høre
>>George Orwell
>
>>Og - sett fra motsatt side: Retten til å kunne avvise fakta som ikke
>>passer.
>
>>Isachsen
>
> Bra sagt og så forbannet korrekt!
>
> G. Lavik.
>
>
>

Slute med era patetiska tilkortakommanden

--
Torleif Krantz AKA TKiGBG 37b5ffa1.96534866@news.telia.net>
"Akta dig du för att fortsätta smutskasta folk. Annars PUL'as du snart.
Då blir det verkligt allvar."

---

On Thu, 3 May 2007 17:38:19 +0200, "Isachsen"
<tavekkorigi@c2i.netinvalid> wrote:

>@ wrote:
>> On Wed, 02 May 2007 22:51:08 +0200, Eljon <skaubo@broadpark.no> wrote:
>>
>>

Frihed er retten til at fortælle folk det,
som de ikke ønsker at høre
George Orwell

>Og - sett fra motsatt side: Retten til å kunne avvise fakta som ikke passer.
>Isachsen

fakta som ikke passer??

så er det jo ikke fakta



--
Frihed er retten til at fortælle folk det,
som de ikke ønsker at høre
/George Orwell/

---

In article <S_CdnfF4DLjCCaXbnZ2dnUVZ8sWhnZ2d@giganews.com>,
"Michael Laudahn eOpposition" <ch8050zh@yahoo.com.mx> wrote:

> - så ville de have mediakontrol = åndskontrol (næsten) verden over.
>
> Hvordan de laver det? Ved at købe 'usenet'-udbyderne.

Nå har det seg slik at Usenet er en liten, bortgjemt krok av
internettet som bare et lite mindretall kjenner til. Det er MAO ikke
det man burde gå etter for å få kontroll over verdens medier.

> Indtil det er
> lykkedes, prøver det at fjerne autorer fra nettet, de ikke kan lide, ved
> retslig pres. Lykkes det ikke, diffameres der endeløst, se den notoriske
> profi-jøde 'Ördög', skrækken for 'usenet'.

Men så er du like borte som Halvorsen...

--
C Lund, www.notam02.no/~clund

---

Kan Herr Lund ta seg en funderer over det som er å lese her nedenfor.
Det handler ikke om usenet, men en innsikt i Sionistisk tenkemåte.
Merk at jeg sier Sionistisk og ikke jødisk.
Det får du forklaring på i teksten nedenfor.
_ _ _ _ _ _

Benjamin Freedman snakker ut.

En jødisk utbryter advarer Amerika
av Benjamin H. Freedman

Innledende bemerkninger:
Benjamin H. Freedman var en av de mest interessante og forbløffende
personligheter i det 20. århundre. Freedman, som ble født i 1890, var
en vellykket, jødisk forretningsmann i New York City, og var i sin tid
eier av the Woodbury Soap Company.
Han brøt med den organiserte jødedom etter den judeokommunistiske seier
i 1945, og brukte resten av livet og størstepartene av sine ikke
ubetydelige formue, minst 2,5 millioner dollar, til å avsløre det
jødiske tyranni som har oppslukt De forente stater. Ben Freedman visste
hva han snakket om fordi han hadde vært en insider i de øverste sjiktene
i jødiske organisasjoner og -renkespill som tok sikte på å vinne
kontrollen over vårt land. Han var en personlig bekjent av Bernard
Baruch, Samuel Untermeyer, Woodrow Wilson, Franklin Roosevelt, Joseph
Kennedy, John F. Kennedy og flere andre av vår tids betydelige
personligheter. Benjamin Freedman holdt følgende tale foran en
patriotisk forsamling i 1961 i Willard Hotel i Washington, D.C. På vegne
av Conde McGinleys patriotiske avis på den tiden: Common Sense. Selv
om denne vidtspennende og improviserte talen i enkelte mindre henseender
er blitt noe foreldet, er Benjamin Freedmans hovedbudskap til oss: Hans
advarsel til Vesten, mer aktuelt enn noen gang.

K.A.S. For Free Speech

Her i De forente stater har sionistene og deres medbrødre fullstendig
kontroll over regjeringen. Av mange grunner, altfor mange og for
komplekse til å komme inn på nå, regjerer sionistene og deres medbrødre
De forente Stater som om de var de absolutte monarker i vårt land.
Kanskje du vil si at dette er en sterk uttalelse, men la meg fortelle
dere hva som har skjedd mens vi alle sov.
Hva skjedde? I løpet av sommeren 1914 brøt første verdenskrig ut.
Det er få tilstede her på min alder som husker det. Denne krigen ble
ført på den ene siden av Storbritannia, Frankrike og Russland, og på den
andre siden av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia.
I løpet av to år hadde Tyskland vunnet krigen , ikke bare nominelt,
men faktisk. De tyske U-båtene som overrasket verden, hadde feid vekk
alle konvoier fra Atlanterhavet. Storbritannia sto der uten ammunisjon
til soldatene, med bare én ukes matforsyninger, og etter det sult. På
den tiden hadde den franske hær gjort mytteri. De hadde mistet 600 000
av den franske ungdom i slaget om Verdun. Den russiske hær trakk seg
tilbake. De plukket opp leketøyet sitt og marsjerte hjemover. De
ønsket ikke å leke krig lenger, og de likte ikke den russiske Tsar. Den
italienske hær hadde brutt sammen.
Ikke et skudd var blitt avfyrt på tysk jord. Ikke en eneste soldat
fra fiendens rekker hadde krysset Tysklands grenser. Og likevel tilbød
Tyskerne England fred. De tilbød England en forhandlet fred på det
rettsvesenet kaller et status quo ante-grunnlag. Det betyr: «La oss
avbryte krigen og la alt være som det var før krigen brøt ut». I løpet
av sommeren 1916 vurderte England for alvor å gå med på dette. De hadde
ikke annet valg. Det var enten å gå med på en forhandlet fred Tyskerne
så storsinnet tilbød dem, eller å fortsette med krigen og bli totalt
beseiret.
Mens dette pågikk, gikk sionister i Tyskland – de representerte
sionistene fra Østeuropa, til Det britiske kabinett og – jeg vil fatte
meg i korthet fordi det er en lang fortelling, men jeg har all
dokumentasjon som kan bevise alt jeg sier – de sa: «Se her, dere kan
vinne denne krigen. Dere trenger ikke å gi opp. Dere trenger ikke å gå
med på den forhandlede freden Tyskland nå tilbyr dere. Dere kan vinne
denne krigen hvis De forente stater går med i krigen som deres
allierte». De forente stater var ikke i krig på den tiden. Vi var nye,
vi var unge, vi var rike, vi var mektige. Sionistene fortalte England:
«Vi vil garantere å bringe De forente stater med i krigen som deres
allierte for å kjempe på deres side, hvis dere vil love å gi oss
Palestina etter å ha vunnet krigen». Med andre ord: De kom med
følgende tilbud: «Vi vil bringe De forente stater med i denne krigen
som deres allierte. Prisen dere må betale er Palestina etter at dere
har vunnet krigen og beseiret Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia».
Saken var også den at England hadde like stor rett til å gi Palestina
til hvem som helst, som De forente stater ville hatt til å gi Japan til
Irland av hvilken som helst grunn. Det er helt absurd at
England, som aldri hadde hatt noen tilknytning eller interesser i det
som kalles Palestina, skulle tilby det som en påskjønnelse til
sionistene for å bringe De forente stater med i krigen. Likevel ga de
det løftet i oktober 1916. Kort etter – og jeg vet ikke hvor mange her
som kan huske det – gikk De forente stater, som helt og fullt var på
Tysklands side med i krigen som Englands allierte.
Jeg sier at De forente stater var så godt som helt og fullt på
Tysklands side fordi avisene her ble kontrollert av jødene, bankierene
var jøder, massemedia og massekommunikasjon i vårt land ble kontrollert
av jødene, og de – jødene – var for Tyskland. De var for Tyskland fordi
mange av dem var kommet fra Tyskland, og også de ønsket å se Tyskland
knekke Tsaren. Jødene likte ikke Tsaren, og de ønsket ikke at Russland
skulle vinne krigen. Disse tysk-jødiske bankierene, som f.eks.
Kuhn-Loeb og de andre store bankierselskapene i De forente stater nektet
å finansiere Frankrike eller England med så mye som en dollar. De sto
på sidelinjen og sa: «Så lenge Frankrike og England er alliert med
Russland – ikke et rødt øre!» Men de skuffet penger inn i Tyskland, de
kjempet med Tyskland mot Russland, i et forsøk på å styrte tsar-regimet.
Da disse samme jødene øynet muligheten til å vinne Palestina, gikk
de til engelskmennene og framsatte dette tilbudet. På den tiden endret
alt seg, som når trafikklyset skifter fra rødt til grønt. Der avisene
tidligere hadde vært Tyskervennlige og fortalt folk om hvor vanskelig
det hadde vært for Tyskland å beseire England både handelsmessig og på
andre måter – plutselig var ikke Tyskland bra lenger. De var
kjeltringer. De var hunnere. De henrettet Røde kors-sykepleiersker. De
hogde hendene av spedbarn. De var rett og slett ikke gode. Kort etter
erklærte Woodrow Wilson krig mot Tyskland.
Sionistene i London hadde sendt telegram til de forente stater, til
høyesterettsjustitiarius Brandeis, der de sa: «Begynn nå arbeidet med
president Wilson. Vi har fått fra England det vi ønsker. Begynn nå
arbeidet med president Wilson, og få De forente stater med i krigen.»
Slik kom De forente stater med i krigen. Vi hadde ingen interesser i
denne krigen; vi hadde ikke mer rett til å være med i denne krigen enn
vi har til å være på månen i kveld i stedet for i denne salen. Det var
overhodet ingen grunner til at første verdenskrig også skulle være vår
krig. Vi ble styrt inn i den – hvis jeg vil være vulgær: Vi ble sugd
inn i den krigen bare for at verdens sionister kunne få Palestina. Dette
er noe amerikanerne aldri er blitt fortalt. De har aldri vært klar over
hvorfor vi gikk med i første verdenskrig.
Etter at vi kom med i krigen, gikk sionistene til England og sa:
«Vel, vi har utført vår del av avtalen. La oss nå få en skriftlig
erklæring som viser at dere vil holde deres del av avtalen og gi oss
Palestina etter at dere har vunnet krigen.» De visste ikke om krigen
ville vare et år til eller i ti år. Derfor begynte de å lage en
oppskrift. Oppskriften fikk form av et brev som var formulert i et svært
kryptisk språk for at ikke verden i sin alminnelighet skulle vite hva
det dreide seg om. Dette brevet ble kalt Balfour-erklæringen.
Balfour-erklæringen var kort og godt Englands løfte om å betale
sionistene det de var blitt enige om som motytelse for å bringe De
forente stater med i krigen. Denne store Balfour-erklæringen som dere
hører så mye om, er like stor svindel som en tredollar-seddel. Jeg tror
jeg kunne uttale meg enda kraftigere.
Det var her problemene begynte. De forente stater kom med i
krigen. De forente stater knuste Tyskland. Dere kjenner til hva som
skjedde. Da krigen sluttet, og tyskerne kom til Paris for å være med på
fredskonferansen i Paris i 1919, var det 117 jøder til stede der, som en
delegasjon som representerte jødene, ledet av Bernard Baruch. Jeg var
også der, så jeg burde vite. Hva skjedde så? Ved denne
fredskonferansen, der de stykket opp Tyskland og delte ut Europa til
alle som mente de hadde krav på visse deler av Europeisk territorium, sa
jødene: «Hva med Palestina til oss?» Og der kom de med denne
Balfour-erklæringen. Dette var første gang tyskerne fikk høre om denne.
Derfor sa tyskerne: «Så, det var altså dette som var spillet! Det
var altså det som var grunnen til at De forente stater gikk med i
krigen». For første gang forstod tyskerne at de virkelig var slått og
måtte betale store krigserstatninger fordi sionistene ønsket Palestina,
og var oppsatt på å få det for enhver pris.
Dette bringer oss til et annet interessant punkt. Da tyskerne
forstod dette, protesterte de selvfølgelig. Fram til den tid hadde
jødene aldri hatt det bedre i noe land enn nettopp Tyskland. De hadde
Rathenau der. Som kanskje var hundre ganger viktigere innenfor finans og
industri enn Bernard Baruch var i vårt land. De hadde Balin, som eide
de to store dampskipsselskapene Nordtyske Lloyds og
Hamburg-Amerika-linjen. De hadde Bleichroder, som var bankieren for
Hohenzollern-familien. De hadde Wartburgene i Hamburg, som var de store
forretningsbankene – de største i verden. Jødene gjorde det virkelig
bra i Tyskland. Ingen tvil om det. Og tyskerne følte at de var blitt
solgt med hud og hår.
Det var en handel som kan sammenlignes med følgende hypotetiske
situasjon: La oss anta at De forente stater lå i krig med Sovjet. Og
vi var i ferd med å vinne og sa til russerne: «Vel, la oss slutte nå. Vi
tilbyr dere fredsbetingelser. La oss glemme alt». Men plutselig kom
røde Kina med i krigen som Sovjets allierte. Og fordi de kom med i
krigen, ble vi slått. Et knusende nederlag, med krigserstatninger som
var helt ufattelige. La oss deretter anta at vi etter at krigen var
slutt, oppdaget at det var kinesere i vårt eget land, våre kinesiske
borgere, som vi hele tiden hadde trodd var våre lojale borgere som sto
på vår side, som hadde solgt oss til Sovjetunionen, og at det var
gjennom dem at Kina kom med i krigen mot oss. Hvordan ville vi da føle
det i De forente stater, Amerika mot kinesere? Jeg tror ikke noen av
dem ville våget seg ut på gatene. Det ville ikke være tilstrekkelig med
lyktestolper til å beskytte dem. Tenk deg hvordan vi ville følt det.
Vel det er slik tyskerne følte det mot disse jødene. De hadde vært
hyggelige mot dem helt fra 1905, da den første kommunistrevolusjon i
Russland slo feil, og jødene måtte komme seg ut av Russland. De dro
alle til Tyskland, og Tyskland ga dem et tilfluktssted. Og de ble
behandlet på en pen måte. Og nå hadde de solgt Tyskland nedover
strømmen for ingen annen grunn enn at de ønsket Palestina og en såkalt
«jødisk stat».
Både Nahum Sokolow og de andre store lederne og de store navn du
leser om i forbindelse med dagens sionisme, skrev i 1919, 1920, 1921,
1922 og 1923 i alle sine skrifter – og pressen var full av uttalelsene
deres – at Tysklands følelser mot jødene skyldtes det faktum at de
forsto at det store nederlaget de hadde lidd kom av jødenes
manipulasjoner med å bringe De forente stater med i krigen. Jødene selv
innrømmet dette. Det var ikke det at tyskerne i 1919 oppdaget at et
glass jødisk blod smakte bedre enn Coca Cola eller Münchner-øl. Det var
ingen religiøse følelser med i spillet. Det var ingen følelser med i
spillet mot disse menneskene bare på grunn av religiøs overbevisning.
Det hele var av politisk natur. Det hele var av økonomisk natur. Det
var alt annet enn religiøst. Ingen i Tyskland brydde seg om en jøde
gikk hjem og trakk for gardinene og sa «Shema Yisrael» eller «Vår Far».
Ingen i Tyskland brydde seg om det mer enn de gjorde i De forente
stater. Disse følelsene som utviklet seg senere i Tyskland, skyldtes én
bestemt ting: Tyskerne holdt jødene ansvarlig for det sviende nederlaget.
Og første verdenskrig hadde begynt mot Tyskland av årsaker som
Tyskland ikke var ansvarlig for. De var ikke skyld i noe som helst.
Bare i det å lykkes. De bygde opp en stor flåte. De bygde opp
verdenshandelen. Du må ikke glemme at Tyskland under Den franske
revolusjon besto av 300 mindre by-stater, fyrstedømmer, hertugdømmer
etc. Tre hundre mindre, politiske enheter. Og i løpet av tiden som
gikk mellom Napoleon og Bismarck, ble de konsolidert til én stat. I
løpet av femti år utviklet de seg til en verdensmakt. Flåten deres
kunne konkurrere med Den engelske flåte, de drev handel over hele
verden, de kunne overby hvem som helst og tilby bedre produkter. Hva
skjedde som følge av dette?
Det var en sammensvergelse mellom England, Frankrike og Russland
for å knekke Tyskland. Det er ikke en eneste oppegående historiker i
hele verden som kan finne én grunn til at disse tre landene bestemte seg
til å utslette Tyskland politisk fra kartet.
Da Tyskland innså at jødene var ansvarlig for nederlaget, var det
naturlig at følelsene ble tent. Likevel ble det ikke krummet et hår på
jødenes hode. Ikke et eneste hår. Professor Tansill ved
Georgetown-universitetet hadde tilgang til alle hemmeligstemplede
dokumenter i statsdepartementet, og han skrev i sin bok, der han siterte
fra et slikt dokument skrevet av Hugo Schoenfelt, en jøde som Hugo
Cordell sendte til Europa i 1933 for å granske de såkalte politiske
fangeleire. Han skrev tilbake at han fant dem i svært bra forfatning.
De var i utmerket stand, og alle ble behandlet bra. Og de var fulle av
kommunister. En god del av dem var jøder, fordi på den tiden utgjorde
jødene ca. 98% av europas kommunister. Det var også en del prester og
forkynnere der, sammen med ledere i arbeiderbevegelsen og frimurere,
samt andre som hadde internasjonale tilknytninger.
Det er på plass med litt bakgrunnskunnskap. I 1918-1919 tok
kommunistene over Bayern noen få dager. Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht
og en gruppe med andre jøder tok over regjeringen i tre dager. Faktum
var at da krigen sluttet, flyktet keiseren til Holland fordi han trodde
at kommunistene var i ferd med å overta Tyskland på sammen måten de
hadde gjort i Russland, og han fryktet samme skjebne som den russiske
Tsar. Derfor dro han til Holland for sin egen sikkerhet. Etter at
kommunist-trusselen i Tyskland var slått ned, arbeidet fremdeles jødene
for å få tilbake sin tidligere status, og tyskerne bekjempet dem på
samme måten som avholdsfolket bekjempet alle som var interessert i
brennevin. De kjempet ikke mot noen med pistoler. Det var slik
tyskerne kjempet mot jødene i Tyskland. Og på samme tid var det mellom
80 – 90 millioner tyskere og bare 460 000 jøder. Bare en halv prosent
av Tysklands befolkning var jøder. Og de kontrollerte likevel hele
pressen og det meste av økonomien fordi de hadde kommet inn med billige
penger da Marken ble devaluert, og de kjøpte opp rubb og rake.
Jødene prøvde å skjule dette. De ønsket ikke at verden skulle
forstå at de hadde solgt Tyskland, og at tyskernes følelser var blitt
vakt på grunn av det.
Tyskerne gikk til visse skritt mot jødene. De gikk inn for å
diskriminere dem over alt. De skydde dem på samme måte som vi ville sky
kineseren, negeren, katolikken eller hvem som helst i vårt land som
hadde solgt oss til fienden og brakt nederlag over oss.
Etter en tid kalte verdens jøder sammen til et møte i Amsterdam.
Jøder fra alle land i verden kom til dette møtet i juli 1933. Og de sa
til Tyskland: «Dere skal kvitte dere med Hitler og sette alle jøder
tilbake i deres tidligere stillinger, enten de var kommunister eller hva
de nå måtte ha vært. Dere kan ikke behandle oss på den måten. Og vi,
verdens jøder, stiller dere et ultimatum». Dere kan tenke dere hva
tyskerne svarte dem. Så hva gjorde jødene?
I 1933, da Tyskland nektet å gi etter for verdens jødekongress i
Amsterdam, brøt kongressen opp, og Samuel Untermeyer, som ledet den
amerikanske delegasjonen og var formann for hele kongressen, kom tilbake
til De forente stater. Han dro rett fra damperen og opp til studioene
til Columbia Broadcasting System, der han holdt en radiotale til hele
Amerika. I denne talen sa han i prinsippet: «Jødene over hele verden
erklærer nå en hellig krig mot Tyskland. Vi er nå engasjert i en hellig
konflikt mot tyskerne. Og vi vil sulte dem til overgivelse. Vi vil
sette i gang en verdensomspennende boykott mot dem. Dette vil knekke
dem, fordi de er avhengige av sin eksport». Og det er et faktum at to
tredjedeler av Tysklands matforsyning ble importert, og den kunne bare
importeres på grunnlag av hva de eksporterte. Hvis Tyskland ikke kunne
drive eksport, ville to tredjedeler av tyskerne sulte. Det var ganske
enkelt ikke mat nok til mer enn en tredjedel av befolkningen. I denne
erklæringen som jeg har her, og som sto på trykk i The New York Times,
7. august 1933, uttalte Samuel Untermeyer rett ut at «denne økonomiske
boykotten er vårt selvforsvar». President Roosevelt har tatt til orde
for å bruke den i sin administrasjon. Enkelte av dere vil huske at alle
ble boykottet hvis de ikke ville følge reglene i the New Deal, og som av
Høyesterett ble erklært for grunnlovsstridig. Likevel erklærte verdens
jøder boykott mot Tyskland, og den var så effektiv at man ikke kunne
finne noe som helst i varehyllene rundt om i verden med etiketten «Made
in Germany». En av direktørene i Woolworth-konsernet fortalte meg at de
faktisk ble nødt til å dumpe for flere millioner dollar med steintøy og
servise i elven. Forretningene deres ble boykottet hvis noen kom inn og
fant en tallerken med påskriften «Made in Germany». Det ble plassert
vakter utenfor forretningene med plakater med påskriften «Hitler»,
«morder» etc., i likhet med noe av det som nå foregår i Sydstatene. I
en forretning i varekjeden R.H. Macy, som ble kontrollert av den jødiske
Strauss-familien, fant en kvinne et par strømper fra Chemnitz, med
etiketten «Made in Germany». Det dreide seg om bomullsstrømper, og de
må ha vært i omsetning i forretningen i mer enn tyve år, og det er nå
lenge siden jeg har sett dem på noen dameben. Jeg var vitne til at
Macy's ble boykottet, med hundrevis av mennesker marsjerende rundt der
med plakater der det sto «mordere», «Hitler» etc. Men hittil var ikke
et hår blitt krummet på noen jøde i Tyskland. Det var ingen lidelser,
ingen mangel på mat, ingen mord – ingen ting.
Selvfølgelig sa Tyskerne: «Hvem er egentlig disse menneskene som
erklærer en boykott mot oss og som driver vårt folk ut av arbeid og
lammer vår industri? Hvem er de som gjør dette mot oss?» Og de ble
naturligvis harme. De begynte å male hakekors på vinduene på butikker
som var eid av jøder. Hvorfor skulle en tysker gå inn i en slik butikk
og gi pengene sine til en butikkeier som var del av den boykott som tok
sikte på å sulte Tyskland til overgivelse til verdens jøder, som ville
diktere hvem som skulle bli statsminister eller kansler? Det hele var
rett og slett latterlig.
Boykotten fortsatte en tid, men det var ikke før i 1938, da en ung
jøde fra Polen gikk inn i den tyske ambassade i Paris og skjøt ned en
tysk embedsmann, at tyskerne virkelig begynte å ta igjen med jødene i
Tyskland. De knuste vinduer, deltok i gatekamper osv.
Jeg liker ikke å bruke uttrykket «antisemittisme» fordi det er helt
meningsløst, men det betyr noe for dere fremdeles, derfor må jeg bruke
det. Den eneste årsaken til at det oppsto anti-jødiske følelser i
Tyskland, var at de var ansvarlige for første verdenskrig, og for denne
verdensomspennende boykotten av Tyskland. I siste instans var de også
ansvarlig for annen verdenskrig, fordi da alt kom ut av kontroll, ble
det absolutt nødvendig for jødene og Tyskland å sloss i en krig for å se
hvem som skulle overleve. I mellomtiden hadde jeg bodd i Tyskland, og
jeg visste at tyskerne hadde bestemt at Europa måtte være enten kristent
eller kommunistisk. Det var ingen mellomting. Og tyskerne bestemte at
de så langt det var mulig ville prøve å holde det kristent. Og de
begynte en opprustning. I 1933 anerkjente De forente stater
Sovjetunionen. Sovjetunionen var blitt svært mektig, og Tyskland
forstod at det «snart blir vår tur, hvis vi ikke er sterke». Det er det
samme vi sier i vårt land i dag: «det blir snart vår tur, hvis vi ikke
er sterke». Vår regjering bruker 83 eller 84 milliarder dollar til
forsvaret. Forsvar mot hvem? Forsvar mot 40 000 små jøder i Moskva som
overtok Russland, og deretter på snedig vis tok kontrollen over mange
andre land i verden.
At vårt land nå skal stå på randen av en tredje verdenskrig, en
krig vi ikke kan komme seirende ut av, får det til å svimle for meg.
Jeg vet at kjernefysiske våpen måles i Megatonn. En Megatonn er et
uttrykk som brukes om en million tonn TNT. Våre Kjernefysiske våpen har
en kapasitet på ti Megatonn, eller ti millioner tonn med TNT da de først
ble utviklet. Nå lages det kjernefysiske våpen med en sprengkraft på
200 Megatonn, og vi vet ikke hvor mange Megatonn russernes kjernefysiske
våpen er på.
Hva er det vi står overfor? Hvis vi setter i gang en krig som vil
utvikle seg til en kjernefysisk krig, vil menneskeheten bli utslettet.
Hvorfor skal en slik krig skje? Den vil skje når teppet går opp for
tredje akt. Første akt var første verdenskrig, annen akt var annen
verdenskrig, og tredje akt vil bli tredje verdenskrig. Verdens jøder,
sionistene og deres medbrødre har bestemt at de igjen vil bruke De
forente stater for å hjelpe dem til å beholde Palestina permanent som
fotfestet for deres verdensregjering. Det er like sikkert som at jeg
står her. Ikke bare har jeg lest det, men det er mange andre her som
har lest det, og det er kjent over hele verden.
Hva skal vi gjøre? Det liv du redder, kan være din sønns liv.
Sønnene deres kan være på vei til krig i kveld, og dere vet like lite om
det som dere gjorde i 1916 da sionistene i London gjorde en byttehandel
med Det britiske krigskabinett, som førte til at sønnene våre ble sendt
til Europa for å føre krig. Visste vi om det på den tid? Ikke et
menneske i De forente stater visste om det. Dere fikk ikke lov til å
vite om det. Hvem visste om det? President Wilson kjente til det.
Oberst House kjente til det. Andre insidere kjente til det.
Visste jeg om det? Jeg hadde ganske god greie på hva som foregikk.
Under kampanjen i 1912 da Wilson ble valgt til president, var jeg
kontaktperson for Henry Morgenthau Sr., og det var en del snakk i
kontorene der. Jeg var en såkalt «konfidensiell person» for Henry
Morgenthau Sr., som var formann for finanskomiteen, og jeg var
kontaktperson mellom ham og Rollo Wells, finansministeren. Derfor var
jeg til stede under disse møtene der president Wilson satt øverst ved
bordet, og alle de andre, og jeg hørte dem innprente i Wilson hode den
såkalte progressive skatt og det som nå er blitt the Federal Reserve, og
jeg hørte dem indoktrinere ham med sionistbevegelsen.
Høyesterettsjustitiarius Brandeis og president Wilson sto like tett
sammen som to fingre på hånden. Når det gjaldt hva som egentlig
foregikk, var president Woodrow Wilson like inkompetent som et nyfødt
barn. Det var slik de fikk oss med i første verdenskrig, mens vi alle
sov. De sendte våre sønner over Atlanteren for å bli drept. For hva?
For at jødene kunne få Palestina som sitt «samvelde». De har narret deg
til de grader at du ikke riktig er klar om du kommer eller går.
Når en dommer rettsbelærer en jury, sier han: «Mine herrer, hvis
et vitne dere kommer med forteller en eneste løgn, kan dere se bort fra
hele hans vitnesbyrd». Jeg vet ikke hvilken stat dere kommer fra, men i
New York er det slik en dommer henvender seg til juryen. Hvis vitnet
forteller en løgn, skal hele hans vitnesbyrd bortfalle.
Hva er fakta om jødene? (Jeg kaller dem jøder for deg, fordi de er
kjent som jøder. Personlig kaller jeg dem ikke jøder. Jeg kaller dem
såkalte jøder fordi jeg er klar over hva de egentlig er). De
østeuropeiske jøder, som utgjør 92% på verdensbasis av det folk som
kaller seg selv jøder, var opprinnelig Khazarer. De var et krigersk
folk som levde dypt i Asias hjerte. De var så krigerske at endog
asiatene drev dem ut av Asia og inn i Østeuropa. Der opprettet de sitt
store Khazarrike med en utstrekning på to millioner kvadratkilometer. På
den tiden eksisterte ikke Russland, heller ikke mange andre euopeiske
land. Khazarriket var det største landet i hele Europa – så stort og
mektig at når andre konger ønsket å føre krig, lånte Khazarene dem 40
000 soldater. De var svært mektige.
De var fallosdyrkere, en motbydelig skikk, og jeg vil ikke gå
nærmere inn på det nå. Men det var deres religion, som det også var
religionen til mange andre hedninger og barbarer i verden. Khazarkongen
fikk slik avsky for den degenerasjon som skjedde i riket hans at han
bestemte seg for å adoptere en monoetisk religion – enten kristendommen,
Islam eller det som i dag er kjent som jødedom, men som egentlig er
Talmudisme. Han valgte den såkalte jødedom, og det ble statsreligionen.
Han sendte bud til Talmudskolene i Pumbedita og Sura og fikk hentet
opp tusener av rabbier. Han åpnet synagoger og skoler, og folket hans
ble til det vi i dag kaller jøder. Det var ikke én av dem som hadde
forfedre som noen gang hadde satt sin fot i Det hellige land. Ikke bare
i gammeltestamentlig tid, men før det. Ikke én av dem! Og likevel
kommer de til de kristne og ber oss om å støtte deres væpnede opprør i
Palestina med ordene: «Dere vil vel hjelpe med å repatriere Guds
utvalgte folk til Løftets land, deres opprinnelige hjem, ikke sant? Det
er deres kristne plikt. Vi ga en av våre sønner som Herre og Frelser
for dere. Dere går nå i kirken på søndag, og dere bøyer kne og tilber
en jøde, og vi er jøder». Men de er hedenske Khazarer som ble omvendt
på samme måte irlenderne ble. Det er like absurd å kalle dem for «Det
hellige lands folk» som å kalle de 54 millioner kinesiske muslimer for
arabere. Muhammed døde i 620 e.Kr., og siden den gang har 54 millioner
kinesere konvertert til Islam som sin religiøse tro. Og det er i Kina,
tre tusen kilometer fra Arabia, Mekka og Muhammeds fødested. Tenk deg
nå at disse 54 millioner kinesere kalte seg arabere. Da ville du si at
de var litt på kanten. Alle som tror at disse 54 millioner mennesker er
arabere, må være litt sprø. Alt de gjorde var å ta imot en religiøs tro
som hadde sitt opphav i Mekka, i Arabia. Det samme gjelder irlenderne.
Da de første irlendere ble kristnet, var det ingen som dumpet dem i
havet og importerte til Det hellige land en ny gruppe innbyggere. De
var ikke blitt andre mennesketyper. De var de samme menneskene, men de
hadde tatt imot kristendommen som sin religiøse tro.
Disse Khazarene, disse hedningene, disse asiatene, disse
tyrk-finner, var en mongolsk rase som ble tvunget ut av Asia og inn i
Østeuropa. Fordi kongen deres antok den talmudiske tro, hadde de ikke
noe valg. Det var det samme i Spania: Hvis kongen var katolikk, måtte
alle være katolikker. Hvis ikke, måtte du komme deg ut av Spania.
Khazarene ble til de vi i dag kaller jøder. Tenk deg hvor absurd det
var for de store, kristne landene i verden å si: «Vi vil bruke vår makt
og prestisje til å repatriere Guds utvalgte folk til deres gamle
hjemland, Løftets land». Kan en løgn være større enn det? Fordi jødene
kontrollerer avisene, magasinene, radio, TV, forlagshusene, og fordi de
har forkynnere på talerstolene og politikere på improviserte
talerstoler, og de taler alle samme språk, er det derfor ikke
overraskende at du tror på denne løgnen. Du vil tro at svart er hvitt
hvis du hører det ofte nok. Du vil da ikke lenger kalle svart for svart
– du vil begynne å kalle svart for hvitt. Og ingen vil laste deg for det.
Dette er en av historiens største løgner. Den danner grunnvollen
for all elendighet som er kommet over verden.
Er du klar over hva jødene gjør på Forsoningsdagen, som du tror er
så hellig for dem? Og det jeg sier nå, er ikke rykter. Jeg står ikke
her for å være en rabulist eller oppvigler. Jeg står her for å
presentere fakta. Når du går inn i en synagoge på Forsoningsdagen,
reiser du deg for den aller første bønnen du framsier. Det er den
eneste bønnen du reiser deg for. Du gjentar tre ganger en kort bønn som
kalles Kol Nidre. I den bønnen gjør du en overenskommelse med den
Allmektige Gud om at enhver ed og ethvert løfte du gjør i løpet av de
neste tolv månedene skal erklæres ugyldige. Eden skal ikke være en ed,
og løftet skal ikke være et løfte. De skal ikke ha noen virkning.
Videre lærer Talmud at når som helst du avlegger en ed eller et løfte,
så skal du huske på Kol Nidre-bønnen du framsa på Forsoningsdagen, og
du er da løst fra forpliktelsene til å holde dem. Hvor mye kan du da
stole på deres lojalitet? Du kan stole på deres lojalitet like mye som
tyskerne stolte på den i 1916. Vi kommer til å lide den samme skjebne
som Tyskland, og av samme årsak.

---

On May 2, 4:25 pm, Tveskaeg <nob...@noone.com> wrote:
> On Wed, 2 May 2007 15:38:33 +0200, "Michael Laudahn eOpposition"
>
> <ch805...@yahoo.com.mx> wrote:
>
> >- så ville de have mediakontrol = åndskontrol (næsten) verden over.
>
> Hvordan syntes du selv at det går?

Michael Laudahn er tydeligvis jødisk agitator eftersom han skriver på
det jødiske usenet.