Mae <espressopigen@hotmail.com> skrev i
meldingsnyheter:dQBZ8.12505$Yf1.835282@news010.worldonline.dk...
> Hej!
>
> Da jeg er overvægtig og har det sidste år prøvet en del for at slippe af
med
> denne, vil jeg høre om I har nogle erfaringer med lægen, når I går til ham
> pga overvægt.
> Mit BMI er på 32 og har bl.a prøvet vægtvogterne med et vægttab på 4 kg
over
> 4 måneder...Så det blev droppet igen... Det var simpelthen for omfattende
og
> med et utrolig lille resultat. Jeg har ingen intensioner om at få medicin
> for at hjælpe mig igang med vægttabet, men kan han hjælpe med andet, når
det
> er et sådant problem man har??
> Mange hilsner
> Mae
>
>
Hei
En mulig forklaring er at du kan lide av insulinresistens. Det er også
derfor kvinner med pco har vanskelig for å tape vekt. Fra siden
http://www.roli.no/om.htm
limer jeg inn denne teksten:
INSULINRESISTENS:
25% av den normal-vektige delen av befolkningen har denne plagen.
75% av den over-vektige delen av befolkningen har denne plagen.
95% av den sterkt over-vektige delen av befolkningen har denne plagen.
Plagen heter insulinresistens. Det finnes ingen medisiner som kan kurerere
insulinresistens. Fordi det ikke finnes medisiner, bryr ikke helsevesenet
seg med å sjekke om folk er insulinresistente.
Siden de fleste insulinresistente er overvektige, har det blitt vanlig å tro
at overvekt fører til insulinresistens. Det er det omvendte som er tilfelle;
insulinresistens fører svært ofte til over-vekt.
Slik oppstår insulinresistens
Når du spiser mer karbohydrat enn kroppen klarer å bruke opp med en gang
stiger blodsukkeret ditt. Kroppen oppdager dette og gir ordre om produksjon
av insulin. Insulinet gir cellene ordre om å arkivere overskuddet som fett
til senere bruk. Blodsukkeret blir da normalt og alt er såre vel.
Regulering av blodsukker er en treg og langsom prosess som ikke klarer å
takle raske endringer. Det er mye slakk i reguleringen, og den takler dårlig
raske endringer eller høyt nivå i blodsukkeret. Hvis maten blir nedbrutt
sakte slik at blodsukkeret stiger sakte, fungerer dette meget bra. Kroppen
din er altså dimensjonert for å takle mat som blir spaltet og nedbrutt over
tid. Når du spiser små mengder trege karbohydrater, vil blodsukkeret stige
sakte og kroppen vil fint klare å produsere passende dose insulin slik at
blodsukkeret blir godt regulert.
Problemer med blodsukkeret oppstår når du spiser raske karbohydrater, og når
du spiser mye karbohydrater. Raske karbohydrater gir rask stigning av
blodsukkeret og gir kroppen problemer med doseringen av insulin. Den raske
stigningen i blodsukker lurer kroppen til å tro at store mengder
karbohydrater er på vei og store mengder insulin blir derfor produsert. Når
blodsukkeret har blitt normalt, vil det være insulin til overs i systemet.
Dette fører til at blodsukkeret blir for lavt. Da blir man slapp og sulten
og trenger noe oppkvikkende.
Når du spiser store mengder karbohydrater, får du en lignende effekt.
Karbohydratene du spiser må enten forbrennes med en gang eller de må
arkiveres. Arkivering tar tid. Et skikkelig måltid med mye karbohydrat vil
derfor føre til at kroppen ikke klarer å arkivere fort nok når blodsukkeret
begynner å stige. Kroppen innbiller seg at mer insulin vil hjelpe og øker
derfor insulinproduksjonen, men til ingen nytte. Arkiveringsprosessen går
allerede for fullt og det blir derfor insulinoverskudd i blodet ditt. Når
blodsukkeret har blitt normalt, vil det fortsatt være for mye insulin i
blodet. Dette fører til for lavt blodsukker med påfølgende lyst på noe søtt.
Tradisjonen med noe søtt til dessert og ettermiddagskaffe med kaker senere
på kvelden kommer av dette.
Når du har plaget kroppen med insulinoverdoser lenge nok, har den lært to
ting; Den har blitt vant med overdoser insulin, og den har blitt vant med at
lavt blodsukker skal rettes opp ved å tilføre flere karbohydrater. Etter
hvert vil kroppen kreve større og større doser insulin for å gjøre det den
skal. Glukagonet vil komme i bakgrunnen og fungere dårlig når det er for mye
insulin i omløp. Mekanismen som konverterer fett til blodsukker, vil bli
bremset, og lavt blodsukker må korrigeres ved å spise søtsaker i stedet.
Etter noen år vil du oppdage at du blir slapp når du ikke har spist på en
stund og at litt mat kvikker opp. Da har du fått så store svingninger i
blodsukkeret er legen din kan finne på å si at du har både hypoglykemi og
hyperglykemi. Du har altså blodsukker som svinger mer eller mindre
ukontrollert. Hvis legen din målte insulinnivået ditt, ville vedkommende
også finne ut at insulinnivået er unormalt høyt i lang tid etter et måltid.
Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Dette fenomenet
kalles insulinresistens.
En insulinresistent person får etter hvert for mye insulin i blodet selv om
blodsukkeret er normalt. Insulinet har da fått overtaket og kroppen vil
heller lagre fett i stedet for å forbrenne fett. Blodsukkeret vil lett bli
lavt når en ikke har spist på en stund. Dette fører til at en blir slapp og
maktesløs og får lyst på søtsaker. Vanlig måte å kvikke seg opp er å spise
en sjokolade eller annen type søtsak. Du har vel sett at sjokoladereklamen
sier at sjokolade er oppkvikkende? Det stemmer veldig bra. En person som
ikke er insulinresistent vil ikke trenge slike opp-kvikkere. Glukagonet hos
en slik person vil automatisk sørge for at leveren produserer passende
mengde med blodsukker.
Langvarig insulin-resistens kan føre til alvorlige problemer;
kolesterolinnholdet i blodet kan bli meget ugunstig, blodtrykket kan stige,
en kan bli overvektig og i verste fall kan en få type II diabetes.
AJ