Hej
Jeg synes også, I skulle have del i denne oplevelse, som jeg med tilladelse
har kopieret fra den norske gruppe.
Og jeg er ikke spor misundelig, men jeg synes, jeg er blevet lidt grøn i
hovedet.
_________
Da jeg våknet til morgenen i dag hørte jeg et forferdelig leven på hundene
mine. Vanligvis blir det stilt på dem når jeg stikker hodet ut og brøler
*slutt*, men ikke i dag. Jeg fikk på meg fillene og tok med meg maten til
valpene ut. Goliat, Natasha og Big Man hiver seg på nettingen, og hva ser
jeg på andre siden av jordet? Joda, et dyr som beveger seg sagt og målrettet
parallelt med gjerdet. Først ser jeg bare hodet og litt av kroppen, og
tenker at det her var da litt ev en størrelse på en rev. For det var en rev
jeg trodde det var sånn helt til å begynne med, men da jeg våkner litt mer
så ser jeg jo at den mangler den hvite halestumpen. Og det går plutselig opp
for meg at jeg står og ser på en ulv bare 20-25 m unna.
Fotoapparat er så den neste tanken, jeg _må_ jo få tatt bildet av den, så
jeg stuper inn og henter mitt meget enkle fotoapparat uten telelinse eller
noe slikt. Jeg tar et par bilder der den står på andre siden av gjerdet, men
så forsvinner den oppover jordet og opp i åsen bak et par hytter. Jeg får da
den glupe ideen at jeg skal følge etter den. Mange her i området ville nok
da gått inn og hentet et skytevåpen, men den tanke slo ikke meg. Jeg synes
bare det var så utrolig flott å se denne flotte ulvetispa. Så jeg følger
sporene dens og plutselig dukker den opp igjen oppi åsen. Jeg går sakte mot
den og snakker lavt og beroligende til den inntil den er på ca. 20m avstand.
Jeg går da opp på et steingjerde og tar noen flere bilder. Også går jeg opp
på veien og da følger den etter meg oppe i åsen og går parallelt med veien
før den forsvinner ut av syne igjen.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive denne herlig følelsen av å være så
tett inn på et av de villdyra som mange frykter mer enn alt annet. Men jeg
var overhodet ikke redd for at den skulle angripe. Tanken slo meg faktisk
ikke engang. Da jeg snakket med beroligende lav stemme til den, stoppet den
opp og skakket på hodet og så spørrende på meg.
Reaksjonen til hundene mine far helt fantastisk å se. Det var helt klart at
de så stor forskjell på ulv og en hvilken som helst fremmed hund, ja. Også
fikk jeg jo testet gjerdet mitt, for hadde det vært mulig for dem å forsere
gjerdet, så hadde de gjort det, det kunne jeg se tydelig på dem. Men da jeg
gikk utenfor gjerdet og fulgte etter ulven så roet de seg, for da var jo
*big boss*(altså meg) der til å ordne opp.
WOW, dette var bare en helt fantastisk opplevelse som jeg bare *måtte* dele
med dere. Håper denne ulven kommer igjen, for nå skal jeg ut å kjøpe meg et
skikkelig kamera med telelinse. Hvis noen har et brukt et til salgs, så må
dere gjerne maile meg privat.
Jeg ringte til han som sporer ulv her oppe i kommunen min og til avisen, og
begge kom jo med en gang. De ble faktisk skikkelig imponert av at jeg hadde
fått tatt bilder av denne ulven. Det er jo ikke akkurat dagligdags at man
bare kan gå ut å fotografere en ulv.
Aud
--
Nina El Falaki
Feca Somali & Bengal Cats
E-mail: cats@feca.dk
http://www.feca.dk